To musikere og meg med lange ører = A father of a thousand kids & Kristian Linz

Eg satt på Cafe Opera her en formiddag, skrev litt histen og pisten, leste bok. Satt i en av de gode skinnstolene opp i andre etasje. Eg var i grunn fornøyd i min egen lille verden. Så satte det seg to gutter/ menn ned ved samme bordet. De snakket ganske høyt etter min mening. De pratet om gitarer tror eg. Det rev meg bort fra det skrevne ord. Med en gang noen nevner noe som har med musikk å gjøre så fanger det min oppmerksomhet. Joda, de snakket om instrumenter, og om mat. Merkelig kombi. Eg sniker forsiktig frem den røde lille hjerteboken min. Eg kan ikkje la sjansen gå fra med. Disse to guttene er for merkelige til at eg kan la være å slå av en prat. Eg er jo merkelig selv (vil noen si), så det skulle summa summarum potensielt sett kunne bli en merkelig samtale. Og det tror eg i retrospekt at det ble.

- kan eg få spørre om noe?, spør eg, setter meg litt nærmere.
Guttene skvetter litt. Han ene drar hånden gjennomr halvlangt brunt bustete hår. Han andre, med litt kortere mørkeblondt hår, peker på han mørke og svarer:
- han er mer snakkesalig en meg. Dagen er jo nettopp begynt.
Dette kunne eg selvsagt tatt som en høflig avvisning på at hei du, vi vil ikkje snakke med deg. Meen, EG vil snakke, siden de no en gang har revet meg ut fra boken. Så, de har i grunnen ikkje så mye valg.
-ok, sier han andre.
- Ka lever du av?
Alltid like interessant å finne ut av. Synes eg. Det finnes jo så mange muligheter å tjene penger til livets opphold. Inspirasjon til den slags er godt å få med seg.
- eeh, sier han.
Han andre tør mer til.
- TONO, sier han.
- Å, sier eg.
- Så du tjener faktisk penger av musikken din du da...De forteller at han der dagen-er-nettopp-begynt, spiller i Ralph Myerz. Det forklarer det med TONO.
- du da?, eg ser på han eeh-fyren.
- eg spiller coversanger for psykisk utviklingshemmete.
Vi ler litt alle tre. Vet ikkje helt korfor. Det e vel egentlig ikkje morsomt. Kanskje ler de av meg, fordi eg setter opp måpetryne, og eg av opplysningen. Han ser liksom ikkje ut som han spiller for psykisk utviklingshemmete. Kordan de no skulle sett ut forresten...Merkelig kordan hjernen kobler forventninger inn til noe eg aldri har reflektert rundt før.Heldige psykiske utviklingshemmete!

- ka e livsmottoet deres da?
Han der, dagen-har-nettopp-begynt sier igjen,
- dagen har jo nettopp begynt,
 ser strengt på meg. Det er vel for tidlig å begi seg inn på det sporet då. Jada, eg tar den. Men, når skulle eg liksom ellers stilt det spørsmålet då? En sjanse, ta den! Tenker eg.
- ...eg har et fint liv, så eg benytter seg av det som skjer. Det er det eg lever etter.
Eg tenker, han kunne vel like gjerne bare sagt "dagen har nettopp begynt" enda en gang. Det innebærer no det samme.

Eg vender tilbake til boken min. Har egentlig lagt inn ørene. Meen, så sies det noe som eg ikkje kan la være å få med meg. Det legges ut bastante uttalelser om saus. Hvit saus. Brun saus. Sjokoladesaus på lasagne. Kordan man lager saus. Og ikkje minst. Og det er dette som gjør at eg får med meg det talne ord: Han med det brune håret har en meget fast overbevisning om at saus er en rett. Då ler eg. De kikker igjen på meg. Eg får lov til å skrive på bloggen at saus er en rett. Vi blir enige om at det er dagens ord. Dagen som nettopp er begynt. Saus er en rett.

Å ja, forresten, gutta fortalte meg etterhvert at de spiller i bandet A Father of a Thousand Kids. "Picture yourself how the man with a thousand kids looks like - That's what we sound like" er visstnok sånn musikken kan beskrives. Sjekk ut musikk her: http://www.myspace.com/fatherofathousandkids
Konsert 13 mars på garage.
Og prosjekt to: Kristian Linz: http://www.myspace.com/kristianlinz
Eg sier hadet på badet til dagen- som nettopp- har- begynt, og herr-saus-som-rett. De slenger i forbifarten inn at Kristian Linz skal ha konsert på Victoria 15. april. Eg smiler, og sier at selvsagt kommer eg. Gleder meg allerede eg. Regner med sausen står klar.

Du kommer kanskje du og?

 For å dokumentere dagen som nettopp er begynt, signerer guttene i den lille røde hjerteboken min.