Filters transforming
human minds
understand the evolution
we must rewind
.
information
bombs we drop
like cups of purple bubbles
we drink it up
..
rythms moving
across the sea
waves of communication
the unconcsious sees
...
the conscious mind
animal brain in the seat
reach the higher level
spirit of lost humankind
tirsdag 20. juli 2010
søndag 18. juli 2010
pling plong eller.. definisjonsramme
boof. kræsj.
er du pling plong?
definer kjærligheten
så taper du den
å være. då får du.
å forvente. du taper.
å bli. då ser du. men alltid for tidlig.
er du pling plong?
definer kjærligheten
så taper du den
å være. då får du.
å forvente. du taper.
å bli. då ser du. men alltid for tidlig.
fredag 16. juli 2010
Magical 20 minutes. Maybe then we fly?
Sex. hjernevaskete oss. ka er det vi lærer om ka sex er? pornografi. tv. det er bang bang. just do it. goodbye. I don't care if you die. Vi overfører det vil lærer på tv skjermene til våre egne senger. Sex blir som vold om man skal følge pornoindustrien.
Eg sitter her som et mer opplyst menneske i natt fordi eg har vært så heldig å få blitt tilført nye elementer i sex- landskapet, av en vis mann - kunster.med sin åndelig tilnærming. fullstendig nedstrippet fra bullshittet vi tror er sex. Sex på den måten som pornobransjen bedriver er voldsomt. vold-somt, med vold blomstrer lett hatet. Det er ikkje vold-somt sier du? se på ansiktene! det ser ofte vondt ut det de driver med. Ekte sex er sex kor to mennesker hengir seg, og ansiktet skal være fyllt med behag. to myke ansikter som finner sammen og blir ett med det store univers.
Eg vil gi en utfordring til folk. Før du hopper til køys med noen. Ta deg 20 minutter og bare se den andre personen inn i øynene. Du vil se det du ikkje liker og det du liker. 20 minutters gransking inn i en annens sjel, det er mye informasjon! Om begge så fortsatt er sikker på at de liker hverandre og har lyst. go for it. Med åpne hjerter.
Gutter det går for er ikkje det samme som gutter som flyr. just remember.
til inspirasjon: les om tantrisk sex. sommerkrydder hvis du vil
Eg sitter her som et mer opplyst menneske i natt fordi eg har vært så heldig å få blitt tilført nye elementer i sex- landskapet, av en vis mann - kunster.med sin åndelig tilnærming. fullstendig nedstrippet fra bullshittet vi tror er sex. Sex på den måten som pornobransjen bedriver er voldsomt. vold-somt, med vold blomstrer lett hatet. Det er ikkje vold-somt sier du? se på ansiktene! det ser ofte vondt ut det de driver med. Ekte sex er sex kor to mennesker hengir seg, og ansiktet skal være fyllt med behag. to myke ansikter som finner sammen og blir ett med det store univers.
Eg vil gi en utfordring til folk. Før du hopper til køys med noen. Ta deg 20 minutter og bare se den andre personen inn i øynene. Du vil se det du ikkje liker og det du liker. 20 minutters gransking inn i en annens sjel, det er mye informasjon! Om begge så fortsatt er sikker på at de liker hverandre og har lyst. go for it. Med åpne hjerter.
Gutter det går for er ikkje det samme som gutter som flyr. just remember.
til inspirasjon: les om tantrisk sex. sommerkrydder hvis du vil
mandag 12. juli 2010
Profetien
Profeti
Eg så oss første gang i en visjon. Noen kaller oss stjernebarna, andre lysets krigere. Atter andre, indigobarna. Glem merkelappen. Og ja, du himler kanskje med øynene og tenker at eg er endå en new age kvinne. Tja. Eg har ingen merkelapp. Men, om du vil kategorisere meg, så kall meg en av Moder Jords barn. En heks kanskje. En som tror på naturen. At svarene finnes hvis man lytter til rytmen og de evige sykluser. Harmoniske bølger. Som er i ferd med å bli så ekstreme for å finne det naturlige balansepunkt, at bølgene som slår den ene og andre veien, er i ferd med å skape så store etterdønninger at alt holder på å gå til grunne.
Eg så oss. Eg så de andre. Eg så dette fordi energibanene mine var blitt rensket. En spesiell mann med sin særegne kraft hadde dyttet meg videre. Folk kaller det healing. Noen kaller det bullshit. Hykleri. Placebo (som om det skulle være et negativt ladet ord, når det til syvende og sist bare viser kraften og hvor enhetlig psyke og materie er). Eg kaller det å bruke naturens kraft gjennom et annet menneske for å bli frisk.
Kordan havnet eg der i denne visjonen? Eg fulgte bare lyktene og stod utenfor healerens dør en dag. Kanskje førte disse lyktene mine meg dit fordi eg tror på mer enn det den vestlige legevitenskapen kan by på. Og ville få mer innblikk i kreftene. Eg tror på urkrefter, årelange tradisjoner fra andre strøk. Mye i livet bunner ned til troen. Og med troen kommer ofte endringen. Med hendene til healeren kom lyset mitt skarpere for en dag, og klarsyntheten over fremtiden rev meg nesten bort fra jorden. Men bare nesten. Eg så oss. Menneskeheten. Vi kom til å bli splittet i to leirer. De med hjernefrekvens på et høyere nivå ville finne hverandre, og forstå ting på en måte som den andre gruppen ikkje hadde forutsetninger får å verken sette seg inn i, og langt mindre få innsikt i. Den andre gruppen er flokken. Den konforme massen som drives av alle strømningene fra fortiden, som ikkje får med seg det nye, som må til for at ting skal opprettholde både bevegelse og harmoni på samme tid. Eg så denne massen, drive jorden endå lenger ut mot en grense som ville kunne utslette oss alle.
Ubalanse på alle nivå, fra natur til det sjelelige. Naturens rytme forrykkes, og vi forrykkes fordi vi er en del av naturen. Flere og flere ubalanserte sinn. Eg så det ville bli en krig. Mellom indigo og rødt. All ubalansen på alle plan ville gå hardt utover alle indigobarnas sjelelige helse, fordi indigobarn er sensible og følsomme i større grad enn de andre barna. Mange ville bli diagnostisert med både den ene og den andre diagnosen. Dette til tross for at indigobarna var dem med høyest forståelse og følsomhet for disse svigningene i naturen som selve menneskeheten hadde skapt. Og som slik sett bare ble et speilbilde, symptombærer av Moder Jords sykdommer. De som skulle vist veien. I stedet ble de plassert, som avvikere ofte blir, som gale. Nok en epoke i galskapens historie. Indigobarna denne gang. De røde på sin side, mangler antenner for disse ubalansene og påvirkes heller ikke på samme måten. Men absorberes i stedet i den pågående malstrøm av destruktivitet som er blitt skapt. Og siden de tross alt er flertallet har de myndighet og makt til å få avvikerne til å tie. Men, bare til en viss grad. For indigobarn finnes i alle samfunnslag, og noen røster er så sterke at de ikke kan slukkes. Stemmene får og har fått stor betydning for ettertiden og historisk utvikling.
Det ville altså komme en krig. Fordi de to gruppene ikkje ville klare å kommunisere sammen. To ulike frekvenser. Som aldri ville finne samme bølge. Kem som ville vinne, og kordan krigen ville ta form så eg ikkje. Men eg forstod så pass at eg kom til å havne i dette landskapet. Eg har alltid følt eg har vært fylt med et annet lys enn mange andre. Og få har forstått ka eg snakker om.
Eg så som sagt oss. Oss, en gruppe mennesker som etter hvert begynte å krysse mine spor. Som tenkte mye det samme som meg, som kommuniserte på samme vis som meg. Og som kunne forstå når eg la frem mitt syn på ubalanser og energier. Fra det øyeblikk åpenbaringen kom hadde eg egentlig ikkje noe valg. Eg måtte ta opp kampen for å skape en mer harmonisk verden. Uten mer harmoni ville eg for alltid gå ut og inn av ubalanser, symptomer, og forurensing. Eg har en ekstremt følsom kropp. Kanskje vil eg gjennom mitt liv, i denne kroppen, alltid måtte kjenne på alt dette som fyller min mor, Moder Jord. Men, eg vil fortsette å kjempe for verden. Fordi alt er evig. Når min kropp forvitres går eg bare tilbake til naturen i en annen form, og må forholde meg til akkurat det samme, bare på en annen måte. Og nettopp denne erkjennelsen får det til å fyre i hver eneste celle i kroppen, fordi eg då må forholde meg til all den ansvarsløsheten eg ser rundt meg hver eneste dag, på en annen måte. Om eg gir faen i at andre gir faen, så hjelper det ikkje. Nettopp på grunn av denne evigheten. Sirkulariteten. Likegyldigheten blir vår egen bane. Derfor velger eg å handle, forsøke å gjenopprette harmoni. I tunge stunder kan eg si til meg sjølv at dette er ikkje mitt ansvar. Det er de andre sin skyld. Men kor leder det meg? Når vi kommer fra det samme, og skal bli til det samme. Og har vært det samme. Mangfoldighetens og menneskehetens uttrykk forvirrer meg. Og kan få meg til å vakle ved min konklusjon. Like fullt. Om eg bryter ned delene kommer eg alltid frem til det samme. Eg må forsøke. Ellers blir eg et sykt menneske.
En drøm har oppi dysterheten gått i oppfyllelse. Fordi eg har møtt andre som gir meg håp og mot til å fortsette. Og som kjenner alt det eg forsøker å beskrive, på min måte, på sin måte. Og som basert på dette gjør noe deretter. Det har reddet meg fra galskapen. Galskap kan defineres som så mangt, men ofte handler det om normalitet – flertallet, og de ekstreme sidestykkene - avvikerne. Den kompliserende faktor er at den selvoppfyllende profeti kan gjøre selv den mest sunne og friske avviker til et menneske som blir gal.
Det å fremlegge en visjon som man påstår at man har sett er kanskje en dristig ting å gjøre i forhold til nettopp dette. Men, eg velger å gjøre det likevel. Om det er fantasi eller blir/ er virkelighet vet eg ingenting om, men eg vet at ved å skrive dette, finnes det helt sikkert mennesker der ute som kan finne kraft i historien, og som kanskje har sett det samme. Og som ikkje vet at det finnes flere med samme trangen til å skape en mer harmonisk verden. Kanskje er det nettopp disse ordene som kan redde deg der ute fra å konkludere med at du er gal. Eller som får deg til å stå på videre. Så lenge du klarer deg i hverdagen er du frisk. Og så lenge du puster og er, har du like stor verdi som et hvilket som helst annet menneske. Du kan tjene mye, du kan tjene lite. Like fullt, penger, er noe som ligger utenfor oss sjølv, symboler. Og vil aldri, når det kommer til stykke, kunne si noe om din egentlige verdi som menneske i seg sjølv. Eg er lei meg fordi mange glemmer at abstrakte enheter ikkje alltid kan måles i konkrete termer. Vi er mer enn materie. Vi er mer enn våre ting. Eg er like mye verdt som deg, selv om eg en dag valgte å sitte på gaten med en kopp i hånden. Det er det sjelelige, åndelige som er redningen til verden. Fordi ubalansen bunner ned i det materielle. Overforbruk. Vi higer etter mer som følge av vårt verdisett. Verdisettet er for mange basert på penger og ka man kan kjøpe. Man higer etter mer enn man trenger. Noen kaster mat i søpla, andre sulter. Noen lever et langt liv i en jobb som bringer mange millioner på konto, men er ulykkelig og alene. Andre lever fra hånd til munn, men følger sin egen røst. Og dør lykkelig.
Eg så en krig. Men, om eg skulle ropt på håpet, så ville eg ropt at kampen er en kamp som menneskeheten må kjempe sammen om. Rett og slett for å redde jorden, som er vårt hjem fra å bli en stor sort kullklump hvor ingen kan leve. Enten man er rød, rosa eller indigo.
Eg så oss første gang i en visjon. Noen kaller oss stjernebarna, andre lysets krigere. Atter andre, indigobarna. Glem merkelappen. Og ja, du himler kanskje med øynene og tenker at eg er endå en new age kvinne. Tja. Eg har ingen merkelapp. Men, om du vil kategorisere meg, så kall meg en av Moder Jords barn. En heks kanskje. En som tror på naturen. At svarene finnes hvis man lytter til rytmen og de evige sykluser. Harmoniske bølger. Som er i ferd med å bli så ekstreme for å finne det naturlige balansepunkt, at bølgene som slår den ene og andre veien, er i ferd med å skape så store etterdønninger at alt holder på å gå til grunne.
Eg så oss. Eg så de andre. Eg så dette fordi energibanene mine var blitt rensket. En spesiell mann med sin særegne kraft hadde dyttet meg videre. Folk kaller det healing. Noen kaller det bullshit. Hykleri. Placebo (som om det skulle være et negativt ladet ord, når det til syvende og sist bare viser kraften og hvor enhetlig psyke og materie er). Eg kaller det å bruke naturens kraft gjennom et annet menneske for å bli frisk.
Kordan havnet eg der i denne visjonen? Eg fulgte bare lyktene og stod utenfor healerens dør en dag. Kanskje førte disse lyktene mine meg dit fordi eg tror på mer enn det den vestlige legevitenskapen kan by på. Og ville få mer innblikk i kreftene. Eg tror på urkrefter, årelange tradisjoner fra andre strøk. Mye i livet bunner ned til troen. Og med troen kommer ofte endringen. Med hendene til healeren kom lyset mitt skarpere for en dag, og klarsyntheten over fremtiden rev meg nesten bort fra jorden. Men bare nesten. Eg så oss. Menneskeheten. Vi kom til å bli splittet i to leirer. De med hjernefrekvens på et høyere nivå ville finne hverandre, og forstå ting på en måte som den andre gruppen ikkje hadde forutsetninger får å verken sette seg inn i, og langt mindre få innsikt i. Den andre gruppen er flokken. Den konforme massen som drives av alle strømningene fra fortiden, som ikkje får med seg det nye, som må til for at ting skal opprettholde både bevegelse og harmoni på samme tid. Eg så denne massen, drive jorden endå lenger ut mot en grense som ville kunne utslette oss alle.
Ubalanse på alle nivå, fra natur til det sjelelige. Naturens rytme forrykkes, og vi forrykkes fordi vi er en del av naturen. Flere og flere ubalanserte sinn. Eg så det ville bli en krig. Mellom indigo og rødt. All ubalansen på alle plan ville gå hardt utover alle indigobarnas sjelelige helse, fordi indigobarn er sensible og følsomme i større grad enn de andre barna. Mange ville bli diagnostisert med både den ene og den andre diagnosen. Dette til tross for at indigobarna var dem med høyest forståelse og følsomhet for disse svigningene i naturen som selve menneskeheten hadde skapt. Og som slik sett bare ble et speilbilde, symptombærer av Moder Jords sykdommer. De som skulle vist veien. I stedet ble de plassert, som avvikere ofte blir, som gale. Nok en epoke i galskapens historie. Indigobarna denne gang. De røde på sin side, mangler antenner for disse ubalansene og påvirkes heller ikke på samme måten. Men absorberes i stedet i den pågående malstrøm av destruktivitet som er blitt skapt. Og siden de tross alt er flertallet har de myndighet og makt til å få avvikerne til å tie. Men, bare til en viss grad. For indigobarn finnes i alle samfunnslag, og noen røster er så sterke at de ikke kan slukkes. Stemmene får og har fått stor betydning for ettertiden og historisk utvikling.
Det ville altså komme en krig. Fordi de to gruppene ikkje ville klare å kommunisere sammen. To ulike frekvenser. Som aldri ville finne samme bølge. Kem som ville vinne, og kordan krigen ville ta form så eg ikkje. Men eg forstod så pass at eg kom til å havne i dette landskapet. Eg har alltid følt eg har vært fylt med et annet lys enn mange andre. Og få har forstått ka eg snakker om.
Eg så som sagt oss. Oss, en gruppe mennesker som etter hvert begynte å krysse mine spor. Som tenkte mye det samme som meg, som kommuniserte på samme vis som meg. Og som kunne forstå når eg la frem mitt syn på ubalanser og energier. Fra det øyeblikk åpenbaringen kom hadde eg egentlig ikkje noe valg. Eg måtte ta opp kampen for å skape en mer harmonisk verden. Uten mer harmoni ville eg for alltid gå ut og inn av ubalanser, symptomer, og forurensing. Eg har en ekstremt følsom kropp. Kanskje vil eg gjennom mitt liv, i denne kroppen, alltid måtte kjenne på alt dette som fyller min mor, Moder Jord. Men, eg vil fortsette å kjempe for verden. Fordi alt er evig. Når min kropp forvitres går eg bare tilbake til naturen i en annen form, og må forholde meg til akkurat det samme, bare på en annen måte. Og nettopp denne erkjennelsen får det til å fyre i hver eneste celle i kroppen, fordi eg då må forholde meg til all den ansvarsløsheten eg ser rundt meg hver eneste dag, på en annen måte. Om eg gir faen i at andre gir faen, så hjelper det ikkje. Nettopp på grunn av denne evigheten. Sirkulariteten. Likegyldigheten blir vår egen bane. Derfor velger eg å handle, forsøke å gjenopprette harmoni. I tunge stunder kan eg si til meg sjølv at dette er ikkje mitt ansvar. Det er de andre sin skyld. Men kor leder det meg? Når vi kommer fra det samme, og skal bli til det samme. Og har vært det samme. Mangfoldighetens og menneskehetens uttrykk forvirrer meg. Og kan få meg til å vakle ved min konklusjon. Like fullt. Om eg bryter ned delene kommer eg alltid frem til det samme. Eg må forsøke. Ellers blir eg et sykt menneske.
En drøm har oppi dysterheten gått i oppfyllelse. Fordi eg har møtt andre som gir meg håp og mot til å fortsette. Og som kjenner alt det eg forsøker å beskrive, på min måte, på sin måte. Og som basert på dette gjør noe deretter. Det har reddet meg fra galskapen. Galskap kan defineres som så mangt, men ofte handler det om normalitet – flertallet, og de ekstreme sidestykkene - avvikerne. Den kompliserende faktor er at den selvoppfyllende profeti kan gjøre selv den mest sunne og friske avviker til et menneske som blir gal.
Det å fremlegge en visjon som man påstår at man har sett er kanskje en dristig ting å gjøre i forhold til nettopp dette. Men, eg velger å gjøre det likevel. Om det er fantasi eller blir/ er virkelighet vet eg ingenting om, men eg vet at ved å skrive dette, finnes det helt sikkert mennesker der ute som kan finne kraft i historien, og som kanskje har sett det samme. Og som ikkje vet at det finnes flere med samme trangen til å skape en mer harmonisk verden. Kanskje er det nettopp disse ordene som kan redde deg der ute fra å konkludere med at du er gal. Eller som får deg til å stå på videre. Så lenge du klarer deg i hverdagen er du frisk. Og så lenge du puster og er, har du like stor verdi som et hvilket som helst annet menneske. Du kan tjene mye, du kan tjene lite. Like fullt, penger, er noe som ligger utenfor oss sjølv, symboler. Og vil aldri, når det kommer til stykke, kunne si noe om din egentlige verdi som menneske i seg sjølv. Eg er lei meg fordi mange glemmer at abstrakte enheter ikkje alltid kan måles i konkrete termer. Vi er mer enn materie. Vi er mer enn våre ting. Eg er like mye verdt som deg, selv om eg en dag valgte å sitte på gaten med en kopp i hånden. Det er det sjelelige, åndelige som er redningen til verden. Fordi ubalansen bunner ned i det materielle. Overforbruk. Vi higer etter mer som følge av vårt verdisett. Verdisettet er for mange basert på penger og ka man kan kjøpe. Man higer etter mer enn man trenger. Noen kaster mat i søpla, andre sulter. Noen lever et langt liv i en jobb som bringer mange millioner på konto, men er ulykkelig og alene. Andre lever fra hånd til munn, men følger sin egen røst. Og dør lykkelig.
Eg så en krig. Men, om eg skulle ropt på håpet, så ville eg ropt at kampen er en kamp som menneskeheten må kjempe sammen om. Rett og slett for å redde jorden, som er vårt hjem fra å bli en stor sort kullklump hvor ingen kan leve. Enten man er rød, rosa eller indigo.
fredag 9. juli 2010
Blomsterpiken.
Til deg som fikk blomsten. Hvis du skulle komme til å lese dette en gang. Ikkje overfortolk. For dens mening er ikkje helt som i teksten under. Men takk for inspirasjonen.
Folk rundt meg vrimler i tanker om kjærlighet. Det er sommer. Blomsterpiken. Hun er med.
Kjærlighet er. Å være er. Modig. Du må være modig. Modig nok til å gi. Modig nok til å få. Modig nok til å stå der.
...Blomsterpiken
Skitt. Du. Skitt. Eg. Bringe deg. Glede. Å ja. Det gjør eg. Hver dag. Blomster i min hånd. Hender. Strekker seg ut. Tar i mot. Takk. Vær så god. Ha det. På badet. Vi sees. Hm. Ja vel. Hørt den før. Å gi er en gave få forunt. Gi med glede. Nei. Ikkje alltid. For å være ærlig. Gir av plikt? Nei. Egentlig ikkje det heller. Eg vil se stråler. Du stråler av blomsten. Eller meg. Eller begge deler. Likevel. Skitt. Du har noe på meg no. Ja. Eg liker deg. Blomsten. Min. Kor? Skitt.
Folk rundt meg vrimler i tanker om kjærlighet. Det er sommer. Blomsterpiken. Hun er med.
Kjærlighet er. Å være er. Modig. Du må være modig. Modig nok til å gi. Modig nok til å få. Modig nok til å stå der.
...Blomsterpiken
Skitt. Du. Skitt. Eg. Bringe deg. Glede. Å ja. Det gjør eg. Hver dag. Blomster i min hånd. Hender. Strekker seg ut. Tar i mot. Takk. Vær så god. Ha det. På badet. Vi sees. Hm. Ja vel. Hørt den før. Å gi er en gave få forunt. Gi med glede. Nei. Ikkje alltid. For å være ærlig. Gir av plikt? Nei. Egentlig ikkje det heller. Eg vil se stråler. Du stråler av blomsten. Eller meg. Eller begge deler. Likevel. Skitt. Du har noe på meg no. Ja. Eg liker deg. Blomsten. Min. Kor? Skitt.
søndag 4. juli 2010
Harru hørt sånt...?
Det trykker i luften ute for tiden, så det trykker inne og
Gi meg noe eg aldri har sett. La meg se ilden i øynene dine. Dans for fader naken hvis det er det du vil. Finn deg sjølv. Elsk på en måte så det skinner gjennom at det kommer innenfra. Drit i all dritten. Se med vidvinkel. Slutt å fire på krava. Tør å dykk ned. Kom deg opp igjen. Kjenn solen. Drikk regnet. Beveg deg i takt. Drit i ka naboen sier. Finn din egen mening. Stå for det. Kjør på. La fantasi bli til din virkelighet. Elsk meg. Elske deg. Slutt å snu ryggen til. Gjør noe. Apati er veien til dritten. Dritten er likegyldigheten til dritten. Drittens opphav er det vi som har laget. Engasjement. Tør å vær sterk. Tør å stå for det. Gi meg noe positivt. Gi meg drivkraft. Gi meg av deg. Vekk med masken. Persona. Skyggen. Sjelen er det eg vil se. Responder på ærlig vis. Barnet. Har svaret. Så lek for fanden. Frykten viskes ut hvis eg bare gjør det. Så gjør det. Hekser. Magi. Naturens kraft. Vi er natur. Vi må følge rytmen. Kordan ble takten så urytmisk. Naturen forvitres. Vi forvitres. Vi blir fucka i hodet. Alle sammen. Svinger helt opp ned. Trøkket ned. Eg vil opp. Forstå. Lære mer. Være meg. Glad. Tja. noen ganger ja. Ærlig. Helst hele tiden. Sauer sier bæ. Eg sier bø. Ka sier du? mø? samma det. Bare du sier det fra sjelen. Mener det. Slutt å tulle. Eg sier det du sa. Endå en gang. For no sa du det igjen. Gang på gang. Nikker du. Hopper eg. Danser du. Eg kan svinge meg. Bare gjør det du må. La det stå til. Dette vrælet. Ka fører det til?
Ka ligger i ditt sinn på en trykkende sommerdag?
Ka ligger i ditt sinn på en trykkende sommerdag?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
