Mulighetens marked
er blitt en farse
menneskene vaier
i vinden
håret rett til værs

En tar for mye
en annen må betale
En sier nei takk
en annen tar til takke

Hodet sprengt
Jorden borte
tankekapasiteten
input blir output
ambivalens på lur
valget er kvalen
og frihetens mur

Ignorans
lukkete dører
glemmer eller bare stenger
det vi hører
Afghanistan, Afghanistan
se ka vi har stelt i stand

krigen som ingen vil se
men på lerretet ser du
det som blir gjort
klør meg i hodet
opprør er borte
glanstiden over
vietnam var heldig
satte hjerter i brann
tilbake står folket
i tiden som er
gjør mye her
men altfor lite der

En - to - tre ting- kanskje fire

Møter du meg. Møter deg. Speilet. Det evige speil. Kniver. Piler. Stråler. Velger. Deg.
Eg. står bak der. Lager grimaser. Speilbilde. Skyggen. Solen. Vinden. Visker meg ut. Skaper deg. Frem igjen. Tre steg. Eller knapt ett. Du bestemmer. Eg velger. Deg. Ja.

Tre ting du må vite. Tror eg. Eller vet. Tror. Eg. Vet. Forsmådd er den hvisker bedømmelser over andres lys. Lyset. Må få lyse. Refleksjonen er hviskingen. Lytter. Men, bare lytter. Kun det.
Tre ting. Hvisk vekk bedømmelsen.

To ting er. Paret som er. Som danser bak og skaper livet. Det nye der ute, som frembringer håpet, som driver hjulet som parrer seg i solens glans. Som viser kor veien er. Et du og eg kan bli vi eller meg og deg. Ett hjul som spinner sammen, fra før ti tusen. Ord. Lager mening. Men meningens opprinnelse ligger i årtusener tilbake då ordet ble til. Forstår du. En tankerekke som symboliserer. Som blir ordet. Med bakteppe. Veien til fordømmelse eller herligheten. Det kan bli evig eller forsvinne. Folkemunne eller det skrevne ord. Vi leser, lytter, og tror vi forstår. Men forståelsen er som den evige sirkel som bare går og går. Som tiden som er alt annet enn den linjen vi tegner opp som våre liv. Vi tror tid finnes, men det som fantes en gang finnes ikkje mer. Tidens tann har revet det ned. Tilbake står øyeblikket som ikkje kan måles. For då er det jammen allerede over.

En ting. Kjærlighet. Selve frøet. Som vi kan beføle, finne, kjenne, ta til oss, ta imot, støte fra oss. Men det er. Om det var noe som het tid, så er kjærligheten evig. Kjærlighet er tiden. For kjærlighet bærer og tørker opp det som fortærer.

Tror eg.

1000nde spørsmål

En dag i en park. små krumspring og lek. neste dag opp og stå, tidlig ned, ikkje så langt å falle. Den store poet. Finnes han blant oss, eller har tidens tann spilt sitt spill og latt alt det store bli til ørsmå fragmenter. Eller kanskje er det små like stort som det store. Eller kanskje noe mer. Kem bestemmer det. ka som er stort og ka som er så lite at det blir forbigått i stillhet. kanskje er ikkje stillheten så verst heller forresten. Noen sier at det er i stillheten freden ligger. Noen digger stillhet fordi de hater ord. Og tagger det på en vegg nede i gaten. Men ord, finnes ikkje de like mye uutalt som talt. kanskje snakker vi ord i stillhet likevel.

Om alt henger sammen, og eg henger sammen med alt, så lurer eg på ka som styrer meg. er det lyset, finnes det en gud, eller kanskje er eg bare fandens forrykt uten noe mer. Har eg kontroll, eller du kontrollen. Ka styrer ka. akk og ve, det evige kaos, eller den evige orden. Enkelt sett et menneske. Komplisert sett, vi bærer med oss alle svar og all kunnskap som er.
Det sies at den gale vet svaret, og at det er kort vei mellom galskap og genistrek. kem tegner streken. er det du. eller meg. Kem er geniet. er det den vise, den naive, den som aldri har sett, eller den som ser alt. den som utforsker eller den som stenger alt ute. eneboeren eller eksplodøren.

Kommandant Treholt er kommet på kino. Ninjatroppen. -Du. meg. Ninjaene, utenfor lerretet. Er de der. og ka kjemper de i så fall for. Er vi falt, faller vi nå, eller skal vi alltid være oppreiste, halvreist eller krummet. Og er man i det hele tatt då regnet for å ikkje ha falt.

Betyr et punktum at det ikkje stilles et spørsmål.

Hon står opp for seg sjølv. En gang for alle. Før hon gjør sin entre inn i det store rommet angrer hun på sin egen dristighet. Men, gudene har og sin rolle, og lar hon ikkje få gå fri no. Hon tar av seg sin hvite skjorte og legger fra seg alle lagene. Hon begynner å gå inn i folkemassen. Bare bein; legger, lår;  hon knepper opp skjorten. Flere bare flater kommer tilsyne.  De ser på hon. Mange øyne. Først lytter de ikkje. Hon beveger seg i massen. Synger fra dypet der inne. Lytter de? Hon merker kordan en stillhet som kommer når folk følger med, begynner å bre seg. Øynene; hun skimter lys der inne bak alt de andre. De kan ikkje gjemme seg for en som allerede står naken. For den nakne ser med nakenhet, uansett kor mange lag den andre har rundt seg. Hun fortsetter opp til stolen som står der oppe - et bakteppe til henne sjølv. Hun trer inn i bildet.

;
In disguise
I smilet fant gråten
sin kilde til liv
I latterens heshet
satt smertens kniv

I tåren sitt utspring
til alt det som var
kom veien til klarhet
ærlighetens svar

Hon satt i sitt stille
fant ikkje ord
for hjertet som banket
ble hemmet av spor

En kappe av sølv
en rustning av gull
å gjemme seg bak
å binde seg til

Det nakne barnet
bak alt det andre
det ekte smilet
det åpenbare

så lett som å gå
som i blomstereng
å finne sin vei
i sangen du sang
då du blei født
då du blei født
:
Let me be reborn, divine

Hun tenner sitt hvite lys og går ut døren. Stillheten blir værende i rommet bak henne. Massen forsvinner. Hun kler på seg.

 Hjernene våre tar rotta på oss, og vi lager det så himla komplisert. Og alt blir særdeles vanskelig. Til og med min hjerne begynner noen ganger å tenke at no får vi fanden meg holde opp, og heller stikke fingen i jorden. Lage det enkelt. Bak kake. Smil av det. Lek i sandkassen og le. Whatever. Så lenge det er enkelt.

For å gjøre det hele litt enklere:
Venn 1 bruker å si: vær deg sjæl. Ikkje vær sjenert. Gi meg den klemmen. Slutt å hold tilbake. La deg sjølv skinne på andre, og ta imot alle solstrålene som faller tilbake på deg sjølv. Slutt å være redd. Noen ganger gir eg deg en klem, andre ganger gir eg deg en. Noen ganger en delt på likt. Må det være vanskeligere enn det??

Venn 2: det eneste man står til ansvar for er seg sjølv. Og gjør du noe som skader deg sjølv så får du ta støyten. Slutt å skylde på alle andre. Folk må ta seg sjølv i nakken og ta konsekvenser av sine valg. Vi er et navlebeskuende folk by the way. Alt tatt i betraktning handler oftest om ka som er best for menneskeheten. Men, verden er mer enn som så: Planter, jord, dyr!!

Eg sier:
Le!
gjør noe skøy
Løp og snurr
tull!
orker ikkje mere
krusedull tusseri
Vikl ut floken
få ut fingen
kjenn på vinden
spis bolle
med kanel i svingen
dans, syng, lek
gjør naboen et pek
finn deg en elsker
eller en ny venn
slang deg i parken
eller bruk tiden
på å tjene litt spenn

vil du være med å leke
le og lage sprell?
få fart i baken
finn frem kaken
tenn på lyset
lukk opp døren
glis til meg
i stedet for å være surpomp

fakta fan
det hjelper å smile¨
så smil til meg
eg skal smile til deg