Hjernene våre tar rotta på oss, og vi lager det så himla komplisert. Og alt blir særdeles vanskelig. Til og med min hjerne begynner noen ganger å tenke at no får vi fanden meg holde opp, og heller stikke fingen i jorden. Lage det enkelt. Bak kake. Smil av det. Lek i sandkassen og le. Whatever. Så lenge det er enkelt.

For å gjøre det hele litt enklere:
Venn 1 bruker å si: vær deg sjæl. Ikkje vær sjenert. Gi meg den klemmen. Slutt å hold tilbake. La deg sjølv skinne på andre, og ta imot alle solstrålene som faller tilbake på deg sjølv. Slutt å være redd. Noen ganger gir eg deg en klem, andre ganger gir eg deg en. Noen ganger en delt på likt. Må det være vanskeligere enn det??

Venn 2: det eneste man står til ansvar for er seg sjølv. Og gjør du noe som skader deg sjølv så får du ta støyten. Slutt å skylde på alle andre. Folk må ta seg sjølv i nakken og ta konsekvenser av sine valg. Vi er et navlebeskuende folk by the way. Alt tatt i betraktning handler oftest om ka som er best for menneskeheten. Men, verden er mer enn som så: Planter, jord, dyr!!

Eg sier:
Le!
gjør noe skøy
Løp og snurr
tull!
orker ikkje mere
krusedull tusseri
Vikl ut floken
få ut fingen
kjenn på vinden
spis bolle
med kanel i svingen
dans, syng, lek
gjør naboen et pek
finn deg en elsker
eller en ny venn
slang deg i parken
eller bruk tiden
på å tjene litt spenn

vil du være med å leke
le og lage sprell?
få fart i baken
finn frem kaken
tenn på lyset
lukk opp døren
glis til meg
i stedet for å være surpomp

fakta fan
det hjelper å smile¨
så smil til meg
eg skal smile til deg