Magi eller triks?

...No e våren virkelig på vei, eg kjenner det på lukten, selv i regnet. Det begynner å bruse i blodet. Som plantene begynner eg også å spire.En god følelse. Eg kommer på sjekkeprosjektet som eg har holdt på med. Får lyst til å skrive litt om resultatene derfra i dag.

Magiske møter er vakre møter. Eg tror fortsatt på magien, selv om eg, etter alt det kompiser og andre mer tilfeldige har fortalt, har fått meg til å lure på om magien virkelig finnes, eller om den er konstruert. Tja. På et av byens vannhull kan den kanskje være litt påtvunget, men ellers i hverdagen har eg stor tro på magi.

Tilbake til disse vannhullene...Eg kom i snakk med en fyr, og sjekking stod på tapetet. I hans livsverden gikk det i triks fra The Game (en velkjent bok om sjekking som mar medført at det har oppstått diverse sjekkeklubber for gutter verden over. Du kan jo søke på dette på youtube hvis du vil ha innblikk i forelesningen de serverer hverandre).
Altså, min samtalepartner begynner å fortelle. Her er det ikkje mye tilfeldig magi. Kanskje magi på den måten at han skaper en ønsket situasjon for seg sjølv. Han forteller viktigheten av å aldri stå og snakke rett opp i ansiktet på en jente, men heller prate skulder mot skulder. Å prate en fremmed opp i ansiktet, vil i følge han, få jenten til å automatisk forsøke å trekke seg unna. Vi prøver. Tja, det kjennes mer behagelig å prate skulder mot skulder. Dette er måten å forholde seg på hvis man møter personen i baren.

Står man mer ved en vegg skal man gjøre slik:

Hvis den som sjekker og den andre part står ved en vegg, er det best om man selv står inntil veggen. Ikkje omvendt. Korfor? lurer eg på. Fordi den som står mot veggen ofte vil føle at man må forsvare seg. Hm.
Eg ser han kjøre triksene på noen jenter. De virker litt interessert. Men, eg har merket meg, at de i utgangspunktet kikket på han med interesse...så kanskje hadde det ikkje spilt noen rolle kor de stod?

Kanskje gjør alle triksene bare at den naturlige magien forsvinner? Eg tror iallefall at han fyren var mer fokusert på å bruke triksene, enn å se seg rundt etter alt det som allerede lå der i luften. Kanskje er det det som er greia? at gøyen ligger i å bruke triksene?

Et frittflytende liv - illusjon eller virkelighet?

For de som av og til er innom bloggen så husker de kanskje at eg tidligere har skrevet om Dan Devero. Han inspirerer meg stadig. Først var det bare den overraskende mørke stemmen på jammen på Vågen som fikk meg oppmerksom. Siden tumlet eg over han på ny på Cafe Knøderen. Eg fikk så servert en slags tekst (portrett?) om den unge/ gamle mannens liv. Det synes eg at du og burde få med deg. Og eg legger derfor ut en link her: trykk

Ellers, gjør det merkelige været for tiden at det blir en merkelig verden, med tilsvarende merkelige mennesker og merkelige opplevelser.

Etter å ha lest intervjuet kan du sjekke ut denne linken:
Om å være aleine

Paradokset: hvis alle henger sammen, og vi er separate individ, blir vi noen gang aleine då? Eller omvendt, hvis vi alle er enkeltindivider, kordan kan vi då være noe annet enn aleine?

Shizofrent vær leder til dystre vårdikt...

You don't know nothing
Still I'm frontin'
You don't see
Still I'm here

Whenever I walk away
Is when you come back
Whatever the fuck I do
You turn out to be a fool

You don't try
still you're sneakin'
up on my land
Making traces
Though
you don't want to be found

Whenever I step aside
is when you embrace me
whatever the fuck you see
it's not my reality

if you could just stop
stop now
stop!
before it's too fucking late

Ærlighet & virkelighet

Eg husker ikkje kem som sa det, men det var de første ordene eg hørte i dag då eg stod opp. Radiostemmen sa noe sånt som dette:
- eg skulle ønske at folk kunne være ærlige mot seg sjøl, så hadde det gått an å se virkeligheten.

Eg synes det er fine ord. Ærlige, genuine mennesker er det beste eg vet. Skall, filter og komplistert skuespill skaper illusjoner. Og det blir mange kronglete stier, i stedet for en bred fin landevei.
Eg tror at hadde alle fått være seg sjølv fra de ble født, så hadde verden bestått av en masse mennesker som behandlet hverandre bedre. Og også hadde hatt lettere for å handle genuint fra hjertet.

Eg faller i staver. Får assosiasjoner hit og dit. Tenker på betydningen av å bli sett av andre for den man er. Det vondeste som finnes er å bli påtvunget karaktertrekk eller evner som man ikkje har. Fremmedgjøring ligger så og lurer rundt hjørnet. Det er lett for å begynne å skape løgner inni seg for å gi mening til responsene fra andre. Motsatt, er det beste som finnes å finne mennesker som ikkje baserer sin oppfatning av en sjølv på forvrengte persepsjoner.

Eg tror at nøkkelen for å se andre på ærlig vis, starter med en sjølv. Altså må man rydde inni seg sjølv, før virkeligheten trer frem.

Hundeteorien og teorien om kjærlighetens opprinnelse

Klokken runder midnatt. Vi sitter i en loftsleilighet fyllt av alskens vakre ting. Gamle klenodier fra fordums tider, bøker, bilder, og kanskje også gode ånder. Her sitter eg sammen med en venn. Vi snakker om kjærlighet ved første blikk. Nysgjerrigheten min brenner som vanlig sterkt. Eg tar frem spaden og begynner å grave litt.
- finnes kjærlighet ved første blikk? Eg kikker på vennen min. Han kikker ut i luften. Griper om noe usynlig.
- Eg tror på kjærlighet ved eggløsning.
Eg begynner å le. Lurer på ka han mener. Eller, det vil si, eg kan forstå ka han mener, men eg trodde kjærlighet handlet om mer enn den dyriske kraften. De to tingene mener eg forøvrig ikkje nødvendigvis er det samme heller.
- Altså, eg tror på kjærlighet ved første blikk hvis kvinnen har eggløsning. Hvis ikkje, tror eg ikkje det er mulig.
Altså mener han delvis ja, og delvis nei. Et tidsbestemt fenomen. I mitt indre tenker eg på kvinner som er kommet inn i menopausen. Finnes ikkje kjærlighet ved første blikk då liksom? Hm. Eg unnlater å si noe om et argument som kan kjøre hele teorien i grøften. Lar min venn få fortsette. Han er en innmari god historieforteller.
- Så, ideen er som følger, man skaffer seg rett og slett en hund. Lærer hunden opp til å lukte når kvinner bærer den røde flod. Og så er det bare å telle dager til egget faller.
Jaha, ja. Og så liksom?
Han fortsetter,
- og så er det bare å oppsøke kvinner når de har eggløsning, og så ser du jo om det klaffer.
Eg bare rister på litt på hodet, og ler enda mer. Hundeteorien. Eg tror vennen min blir litt irritert på seg selv fordi han forteller meg en av sine store hemmeligheter. Eg er tross alt kvinne, selv om eg og er kompis. Vanskelig dilemma sant, avsløre teorier til det kjønn det gjelder. Eg tenker, kanskje kan det virke som en kilde til inspirasjon til menn, for å finne kjærligheten? For kjærlighet, ved første blikk, andre blikk, eller tusende blikk, den er vi enige om finnes.

Kjærlighetens opprinnelse:

Kor stammer kjærligheten fra? Eg undres. Igjen har vennen min en forklaring.
- For lenge siden fantes bare encellete skapninger. Så kom virusene til og gav seg til å angripe. De encellete vesen måtte jo forsvare seg sant. Og da skjedde mirakelet. Kjærligheten sattes i sving. Fra å være encellete, begynte de å bli flercellete. For å kunne beskytte seg bedre. Det ble vanskeligere for virusene å finne seg til rette og skape sykdom. Så kjærligheten er altså denne celledelingsprosessen.

Det virker kanskje som en søkt teori, og kanskje har eg ikkje fanget opp hele logikken. Men, utviklingen er visstnok basert på vitenskapelige forklaringer. For å trekke en analogi, for å skape mening ut av det for min egen del, så betyr det at kjærlighet er en fruktbar kraft som er til for å beskytte mot det syke og føre verden videre. Kanskje.

På en musikk-mandag som dette blir det bare noen løsrevne ord...

Overalt kan man finne mennesker som kan gi deg et friskt pust, eller vise deg ideer du ikkje visste eksisterte før de dukket opp i samtalen. Derfor gjelder det å ta noen sjanser. Kjenner du magen dytte deg mot et menneske, så gå dit! Prat. Lek. Le. Se ka som skjer...Det har skjedd meg flere ganger, og det er innmari inspirerende. Forholdet til andre mennesker, det å finne personer som forstår deg, som ser deg, og som du blir inspirert av, er en viktig del av selve m e n i n g e n. For disse menneskene blir man glad i. Og hjertet vokser. Og kjærligheten vil spre seg som en konsekvens. Og Verden blir et bedre sted å være.
Mener eg.

Eg tipper det er omtrent sånn disse vakre menneskene fant sammen, som etter oppskriften over:

Ha en fin musikk- mandag og husk å følg med på ka som skjer i livet ditt. En klok venn av meg sa følgende her om dagen: "du må følge med på det som skjer rundt deg. Då blir livet ditt en god film. Og hvis du ikkje gjør det; en kjedelig film".

Opp med alle kanaler og ta inn verden!