Blokkfløytespilling og morgenvals

Eg våkna. Det var morgen og gjennom vinduet hørte eg trillende toner fra det som måtte være en blokkfløyte. Eg stod opp. Gikk ned. Ut. og der stod han. Vennen min med handlevognen og det kloke skøyeraktige blikket. Vi taler samme sak. Vi kjemper for Jorden, for naturen og harmonien. i postkassen min fant eg et brev. Revolusjon stod det blant ord om snegler, fisk og andre finurligheter. Vi danset i gatene og pantet flasker. To halve fisker. En til hver. Makrell, godt for hjertet.

hjertemøter er det som betyr noe
kjærlighet er
hjertet slår
bare går og går

rettferd er rosa
sa min vise venn
alt i balanse er
blått
rødt er kraften
hvitt er freden
jord ild
luft og vann
ånden, spirit
løftes frem

tro på
vis det
mot i brøstet
på tide
å kjempe for naturen

Visdom fra skogen

Det er lenge siden sist...etter turer i skog og mark, lytting til vindens tandre sang, og gressets måte å svare på, trærnes visdom og våre forfedres sus rundt meg kom dette diktet ned på papiret. Det handler om å komme seg inn i selve kjernen, forbi alle lagene, egoet, lengsler, og alt det andre som gjør at det er lett å glemme at selve øyeblikket som utspilles, uansett form, alltid er perfekt. Sett fra naturens side. Det er sommer, naturen kaller, bruk den kraften som finnes der og legg det inn i hjertet. Kjenn vinden og følg elven, livsveven og se harmonien i alt rundt deg.


Et åndedrag helt inn


En bevegelse

Roten av ditt sinn



Ord som gir gjenklang

i bunn

Dypet, takten

du alltid har visst om



En tåre

for ærlighet i sving

En knyttneve for spilt blod

Et hjerteslag for tilgivelsen



En space for å være

Mønstre som viskes ut

Vindens sang, tidens tann

steiner som slipes ned

til sand



En dønning som tar

sand blir til hav



overtoner, undertoner

klær som tas av

lag for lag for lag



et skrik for livets elv

blir til latter

skildrer det som driver



krefter i ilden

bål som tennes

øyet som endres

tiden som temmes



og du,

du blir, du glir

du føler stjernedrysset

du tar meg inn

eg kysser ditt kinn



Spørsmålet endres

kriger forsvinner

hodet blir hjertet

hjertet blir alt



harmoniske følger

nye bølger



måneskinn i sivet

påminnelsen om

at å være er

nettopp livet

På an igjen

Eg starter på nytt. Sånn er livet. Man gjenfødes gjennom nye erfaringer. No er tiden moden for å skape videre her inne blant noder av elektriske impulser som svirrer mellom maskiner med påtrykk fra impulser fra hjerner rundt om i universet. Her sitter eg og skaper en visjon. En forkultur. En forkultur er et ordspill med motkultur. Mot noe blir for krigsskapende, for derimot smaker så mye bedre. Forkulturen fikk sin start med en magisk kveld på Cafe Knøderen 15 februar. Mennesker med lys og hjerte på rette stedet fant veien inn. og sammen skapte vi varme og underholdning. Blir varm inni meg av å tenke på dette.
Forkulturen ja. Det er kultur som går foran, troen på positiv endring, å være med å forme verditrendene i samfunnet mot et mer hjertefullt syn på mennesket. som en motpol til det materialisme, individualisme og kapitalisme impliserer. Altså mennesket som materie, mennesket som forbruksgjenstand, menneskets verdi som målt ut fra de fysiske og materielle ting som blant annet penger og ting. Vi trenger sosial kapital. De mellom menneskelige verdier, verdien i å ta vare på hverandre, på jorden vår, på det åndelige aspekt ved å være menneske. Lykken over å lære, lykken over å se mangfoldet av mennesker, og grunntanken om at alle er like mye verd og fortjener like mye respekt, uansett status ut fra de nevnte rammer som materialisme, individualisme og kaptialisme legger til grunn i sitt paradigme.

Selv brenner eg og for å bevege meg i samfunnet med intensjon å skape forklaringsrammer (som i psykatrien og psykologien) som svinger i takt både med eldgammel visdom fra langt tilbake, og intuitiv kunnskap alle har om mennesker og hva som må til for å ha det bra. Et godt liv kommer både utenfra og innenfra. Samfunnet legger mange føringer på hva som er et godt liv. Utviklingen helt siden opplysningstiden, og filosofene Descartes m.fl. har påvirket dagens samfunn med tanke på dette. Selvsagt. alt henger jo sammen. Vekten på den materielle delen av å være menneske, definisjonen av kunnskap som noe rasjonelt er et overhengende paradigme, sånn eg ser det iallefall. Men, vi er også åndelige vesen som trenger en åndelig ramme for å klare å leve et liv man kan ha fred med. Freden kommer (sånn eg ser det) i takt med at man blir hele mennesker, rydder opp i gamle mønstre, trer ut av frykter, og utviser kjærligheten den alle største respekt. Samfunnets illusjoner om det gode liv som definert ut fra penger, makt, status i jobb osv. skaper frykter man ikkje trenger. Vi kan leve et liv slik samfunnet sier, eller man kan lytte til naturen og være i flyten.
Det er ikke bare mennesket på jorden, det er jorden på mennesket. dvs. det vi skaper på jorden påvirker oss. Stresset som henger i luften henger sammen med presset om prestasjoner materielt sett, produksjon og penger. Og statistikken sier at stadig flere får "psykiske vansker". For å komme forbi denne utviklingen er det bare en ting å gjøre, skape en forkultur som viser en vei til harmoni og ektehet. Både overfor sin egen sannhet og overfor jordens sannhet og Hennes naturlige rymte.

Vilkårlige ord på en søndag. Håper noen forstår kor eg vil og er med meg.
for inspirasjon til et sinn i balanse med positivtet og glede kan eg anbefale jadukan
lytt til hjertet!