...
Altså sjekkeprosjektet er over. Definitivt. Eg så mye rart. Og det er kjøtt. Meatloaf. Objekter. Hardt og brutalt.  Kaldt. Sikkert godt og. Det er samtiden. Samtidens materialer som blir del av mennesket. Mennesket er materie i den verden, og kun det. Eller? Eg vet ikkje korfor eg fortsatt tror det, men under alt sammen så søker menneskene det samme. En partner. Kjærlighet. Nærhet. Er det svaret? Kanskje kjærlighetsgreia blir neste utforskningsprosjekt. En kvinne sa en gang til meg, som kan alle triks og som kan få kem hun vil, at det hun tror på er kjærligheten. Eg beit med merke i det, i og med at kvinnen er et helt perfekt eksempel på samtidens materie. Og eg har tenkt mye på det. Det kan kanskje være sånn.

Eg fant ut så mye rart. Men, siden det bare er min fortolkning av alt sammen så forblir det eg lærte hos meg. Folk sier og gjør ting med samme intensjonen. Gjør seg seg sexy, spiller kostbar, bruker kompliserte strategier for å få den andre dit man vil. Men, altså, det er himla komplisert, fordi, intensjonen ser så åpenlys ut. sex. få seg seg et ligg. Og så videre. Men, intensjonen, er den virkelig?

Må finne ut av dette.

Eg velger å la det gå sin gang.

De andre

Ka kem kor?
veit du kanskje kor eg bor?
Nja, tja, hah!

Mange ord
finner veien hit
men projeksjonens røst står alltid sterkest
Tausheten er der, men ikkje vet eg om eg tør.
Ser en annen vei, eller skuer rett gjennom. Ingen mellomrom i røsten din. Har du aldri lyttet? Eg skriker og du holder en hånd for hvert øre. Raseriet gjør meg trøtt. Deg giret. Ka er best?

Pepperen gror, og eg ber deg med pepperbøssen stikke tilbake der du kom fra.
Tåken er tjukk, og eg gjør motstand. Korfor? Er det tåken som er klarhet, eller er klarheten det andre?
Hm. Tja. nja. Nei. Ja. Ja?
Må tåken komme sigende for å forstå, må pepperen gro frem med roten?
Du luket vekk alt sammen. Drakk kaffe og fikk litt sjokolade ved siden av. Tåken ja. Eg så den. Eg så deg. Trodde eg. Men det var sjelløst. For no er du borte. Eg sa bare kor mye det kostet. Du betalte. skitten neve. Hun ved siden av tenkte Æsj. det så eg. eg tenkte ingenting. Bare så. Eg ville egentlig kanskje at du skulle bli. Men de andre blei så jævla redde. Og eg blei redd for å gjøre det motsatte. Klemme deg. Be deg rette deg opp i ryggen. Ta deg en tur i skogen kanskje. Snakke med Moder Jord som kunne hjulpet deg.

Du sa det til meg.

Winter trees
without leaves
seem to find peace
with ease

No marks
from the past
everything
have fallen down

Who we are
so many scars
project it out
on me
and I on you

Who we are
quest without return
unborn dreams
I still can't reach

It is easy to say
you may come my way
blindfolded fools
look like me and you

it woun't take long
the sun will come
burn us down
till we break down

end of cycles
Mother Earth
looks like prison
still musical strings
rains down
follow us
takes it up
this is the place
for us
beautiful
still lost