Blokkfløytespilling og morgenvals

Eg våkna. Det var morgen og gjennom vinduet hørte eg trillende toner fra det som måtte være en blokkfløyte. Eg stod opp. Gikk ned. Ut. og der stod han. Vennen min med handlevognen og det kloke skøyeraktige blikket. Vi taler samme sak. Vi kjemper for Jorden, for naturen og harmonien. i postkassen min fant eg et brev. Revolusjon stod det blant ord om snegler, fisk og andre finurligheter. Vi danset i gatene og pantet flasker. To halve fisker. En til hver. Makrell, godt for hjertet.

hjertemøter er det som betyr noe
kjærlighet er
hjertet slår
bare går og går

rettferd er rosa
sa min vise venn
alt i balanse er
blått
rødt er kraften
hvitt er freden
jord ild
luft og vann
ånden, spirit
løftes frem

tro på
vis det
mot i brøstet
på tide
å kjempe for naturen

Visdom fra skogen

Det er lenge siden sist...etter turer i skog og mark, lytting til vindens tandre sang, og gressets måte å svare på, trærnes visdom og våre forfedres sus rundt meg kom dette diktet ned på papiret. Det handler om å komme seg inn i selve kjernen, forbi alle lagene, egoet, lengsler, og alt det andre som gjør at det er lett å glemme at selve øyeblikket som utspilles, uansett form, alltid er perfekt. Sett fra naturens side. Det er sommer, naturen kaller, bruk den kraften som finnes der og legg det inn i hjertet. Kjenn vinden og følg elven, livsveven og se harmonien i alt rundt deg.


Et åndedrag helt inn


En bevegelse

Roten av ditt sinn



Ord som gir gjenklang

i bunn

Dypet, takten

du alltid har visst om



En tåre

for ærlighet i sving

En knyttneve for spilt blod

Et hjerteslag for tilgivelsen



En space for å være

Mønstre som viskes ut

Vindens sang, tidens tann

steiner som slipes ned

til sand



En dønning som tar

sand blir til hav



overtoner, undertoner

klær som tas av

lag for lag for lag



et skrik for livets elv

blir til latter

skildrer det som driver



krefter i ilden

bål som tennes

øyet som endres

tiden som temmes



og du,

du blir, du glir

du føler stjernedrysset

du tar meg inn

eg kysser ditt kinn



Spørsmålet endres

kriger forsvinner

hodet blir hjertet

hjertet blir alt



harmoniske følger

nye bølger



måneskinn i sivet

påminnelsen om

at å være er

nettopp livet