Tilbake igjen - men kor hen?

ja. her er eg. igjen. på eg sa det du sa. fordi sånn e d visst. vi sier det den andre sa. korfor gjør vi det? eller kanskje bare tuller eg med språket no, bare for å tulle...jo. det e vel det som skjer. eg har vært borte herfra en stund. men. så e det dette med røde tråder. man kommer alltid tilbake - gjør man ikkje?
Eg lurer. var eg ung. dum. og gal en gang?
Er eg det fortsatt?
Eg utforsker videre. Det gjør eg. Veien blir lengre og lengre hjemmefra. kanskje e hele verden mitt hjem. det spiller kanskje ingen rolle. Her er eg igjen :-)
Det e rart med sånn skriving. Man vet ikkje kem som tilfeldigvis skulle snutte seg til å snatte. altså lese. Det e vel kanskje det som et av mysteriene ved det å skrive. Dele det. Kanskje berører man uten å vite at man berører. Kan man egentlig det?

Kronglete ordstier.
Ja.
Men.
her. er.eg.igjen.
eg sa det du
sa
tilfeldigvis
igjen

Blokkfløytespilling og morgenvals

Eg våkna. Det var morgen og gjennom vinduet hørte eg trillende toner fra det som måtte være en blokkfløyte. Eg stod opp. Gikk ned. Ut. og der stod han. Vennen min med handlevognen og det kloke skøyeraktige blikket. Vi taler samme sak. Vi kjemper for Jorden, for naturen og harmonien. i postkassen min fant eg et brev. Revolusjon stod det blant ord om snegler, fisk og andre finurligheter. Vi danset i gatene og pantet flasker. To halve fisker. En til hver. Makrell, godt for hjertet.

hjertemøter er det som betyr noe
kjærlighet er
hjertet slår
bare går og går

rettferd er rosa
sa min vise venn
alt i balanse er
blått
rødt er kraften
hvitt er freden
jord ild
luft og vann
ånden, spirit
løftes frem

tro på
vis det
mot i brøstet
på tide
å kjempe for naturen

Visdom fra skogen

Det er lenge siden sist...etter turer i skog og mark, lytting til vindens tandre sang, og gressets måte å svare på, trærnes visdom og våre forfedres sus rundt meg kom dette diktet ned på papiret. Det handler om å komme seg inn i selve kjernen, forbi alle lagene, egoet, lengsler, og alt det andre som gjør at det er lett å glemme at selve øyeblikket som utspilles, uansett form, alltid er perfekt. Sett fra naturens side. Det er sommer, naturen kaller, bruk den kraften som finnes der og legg det inn i hjertet. Kjenn vinden og følg elven, livsveven og se harmonien i alt rundt deg.


Et åndedrag helt inn


En bevegelse

Roten av ditt sinn



Ord som gir gjenklang

i bunn

Dypet, takten

du alltid har visst om



En tåre

for ærlighet i sving

En knyttneve for spilt blod

Et hjerteslag for tilgivelsen



En space for å være

Mønstre som viskes ut

Vindens sang, tidens tann

steiner som slipes ned

til sand



En dønning som tar

sand blir til hav



overtoner, undertoner

klær som tas av

lag for lag for lag



et skrik for livets elv

blir til latter

skildrer det som driver



krefter i ilden

bål som tennes

øyet som endres

tiden som temmes



og du,

du blir, du glir

du føler stjernedrysset

du tar meg inn

eg kysser ditt kinn



Spørsmålet endres

kriger forsvinner

hodet blir hjertet

hjertet blir alt



harmoniske følger

nye bølger



måneskinn i sivet

påminnelsen om

at å være er

nettopp livet

På an igjen

Eg starter på nytt. Sånn er livet. Man gjenfødes gjennom nye erfaringer. No er tiden moden for å skape videre her inne blant noder av elektriske impulser som svirrer mellom maskiner med påtrykk fra impulser fra hjerner rundt om i universet. Her sitter eg og skaper en visjon. En forkultur. En forkultur er et ordspill med motkultur. Mot noe blir for krigsskapende, for derimot smaker så mye bedre. Forkulturen fikk sin start med en magisk kveld på Cafe Knøderen 15 februar. Mennesker med lys og hjerte på rette stedet fant veien inn. og sammen skapte vi varme og underholdning. Blir varm inni meg av å tenke på dette.
Forkulturen ja. Det er kultur som går foran, troen på positiv endring, å være med å forme verditrendene i samfunnet mot et mer hjertefullt syn på mennesket. som en motpol til det materialisme, individualisme og kapitalisme impliserer. Altså mennesket som materie, mennesket som forbruksgjenstand, menneskets verdi som målt ut fra de fysiske og materielle ting som blant annet penger og ting. Vi trenger sosial kapital. De mellom menneskelige verdier, verdien i å ta vare på hverandre, på jorden vår, på det åndelige aspekt ved å være menneske. Lykken over å lære, lykken over å se mangfoldet av mennesker, og grunntanken om at alle er like mye verd og fortjener like mye respekt, uansett status ut fra de nevnte rammer som materialisme, individualisme og kaptialisme legger til grunn i sitt paradigme.

Selv brenner eg og for å bevege meg i samfunnet med intensjon å skape forklaringsrammer (som i psykatrien og psykologien) som svinger i takt både med eldgammel visdom fra langt tilbake, og intuitiv kunnskap alle har om mennesker og hva som må til for å ha det bra. Et godt liv kommer både utenfra og innenfra. Samfunnet legger mange føringer på hva som er et godt liv. Utviklingen helt siden opplysningstiden, og filosofene Descartes m.fl. har påvirket dagens samfunn med tanke på dette. Selvsagt. alt henger jo sammen. Vekten på den materielle delen av å være menneske, definisjonen av kunnskap som noe rasjonelt er et overhengende paradigme, sånn eg ser det iallefall. Men, vi er også åndelige vesen som trenger en åndelig ramme for å klare å leve et liv man kan ha fred med. Freden kommer (sånn eg ser det) i takt med at man blir hele mennesker, rydder opp i gamle mønstre, trer ut av frykter, og utviser kjærligheten den alle største respekt. Samfunnets illusjoner om det gode liv som definert ut fra penger, makt, status i jobb osv. skaper frykter man ikkje trenger. Vi kan leve et liv slik samfunnet sier, eller man kan lytte til naturen og være i flyten.
Det er ikke bare mennesket på jorden, det er jorden på mennesket. dvs. det vi skaper på jorden påvirker oss. Stresset som henger i luften henger sammen med presset om prestasjoner materielt sett, produksjon og penger. Og statistikken sier at stadig flere får "psykiske vansker". For å komme forbi denne utviklingen er det bare en ting å gjøre, skape en forkultur som viser en vei til harmoni og ektehet. Både overfor sin egen sannhet og overfor jordens sannhet og Hennes naturlige rymte.

Vilkårlige ord på en søndag. Håper noen forstår kor eg vil og er med meg.
for inspirasjon til et sinn i balanse med positivtet og glede kan eg anbefale jadukan
lytt til hjertet!

...
Altså sjekkeprosjektet er over. Definitivt. Eg så mye rart. Og det er kjøtt. Meatloaf. Objekter. Hardt og brutalt.  Kaldt. Sikkert godt og. Det er samtiden. Samtidens materialer som blir del av mennesket. Mennesket er materie i den verden, og kun det. Eller? Eg vet ikkje korfor eg fortsatt tror det, men under alt sammen så søker menneskene det samme. En partner. Kjærlighet. Nærhet. Er det svaret? Kanskje kjærlighetsgreia blir neste utforskningsprosjekt. En kvinne sa en gang til meg, som kan alle triks og som kan få kem hun vil, at det hun tror på er kjærligheten. Eg beit med merke i det, i og med at kvinnen er et helt perfekt eksempel på samtidens materie. Og eg har tenkt mye på det. Det kan kanskje være sånn.

Eg fant ut så mye rart. Men, siden det bare er min fortolkning av alt sammen så forblir det eg lærte hos meg. Folk sier og gjør ting med samme intensjonen. Gjør seg seg sexy, spiller kostbar, bruker kompliserte strategier for å få den andre dit man vil. Men, altså, det er himla komplisert, fordi, intensjonen ser så åpenlys ut. sex. få seg seg et ligg. Og så videre. Men, intensjonen, er den virkelig?

Må finne ut av dette.

Eg velger å la det gå sin gang.

De andre

Ka kem kor?
veit du kanskje kor eg bor?
Nja, tja, hah!

Mange ord
finner veien hit
men projeksjonens røst står alltid sterkest
Tausheten er der, men ikkje vet eg om eg tør.
Ser en annen vei, eller skuer rett gjennom. Ingen mellomrom i røsten din. Har du aldri lyttet? Eg skriker og du holder en hånd for hvert øre. Raseriet gjør meg trøtt. Deg giret. Ka er best?

Pepperen gror, og eg ber deg med pepperbøssen stikke tilbake der du kom fra.
Tåken er tjukk, og eg gjør motstand. Korfor? Er det tåken som er klarhet, eller er klarheten det andre?
Hm. Tja. nja. Nei. Ja. Ja?
Må tåken komme sigende for å forstå, må pepperen gro frem med roten?
Du luket vekk alt sammen. Drakk kaffe og fikk litt sjokolade ved siden av. Tåken ja. Eg så den. Eg så deg. Trodde eg. Men det var sjelløst. For no er du borte. Eg sa bare kor mye det kostet. Du betalte. skitten neve. Hun ved siden av tenkte Æsj. det så eg. eg tenkte ingenting. Bare så. Eg ville egentlig kanskje at du skulle bli. Men de andre blei så jævla redde. Og eg blei redd for å gjøre det motsatte. Klemme deg. Be deg rette deg opp i ryggen. Ta deg en tur i skogen kanskje. Snakke med Moder Jord som kunne hjulpet deg.

Du sa det til meg.

Winter trees
without leaves
seem to find peace
with ease

No marks
from the past
everything
have fallen down

Who we are
so many scars
project it out
on me
and I on you

Who we are
quest without return
unborn dreams
I still can't reach

It is easy to say
you may come my way
blindfolded fools
look like me and you

it woun't take long
the sun will come
burn us down
till we break down

end of cycles
Mother Earth
looks like prison
still musical strings
rains down
follow us
takes it up
this is the place
for us
beautiful
still lost