Søk i denne bloggen

søndag 17. april 2011

På an igjen

Eg starter på nytt. Sånn er livet. Man gjenfødes gjennom nye erfaringer. No er tiden moden for å skape videre her inne blant noder av elektriske impulser som svirrer mellom maskiner med påtrykk fra impulser fra hjerner rundt om i universet. Her sitter eg og skaper en visjon. En forkultur. En forkultur er et ordspill med motkultur. Mot noe blir for krigsskapende, for derimot smaker så mye bedre. Forkulturen fikk sin start med en magisk kveld på Cafe Knøderen 15 februar. Mennesker med lys og hjerte på rette stedet fant veien inn. og sammen skapte vi varme og underholdning. Blir varm inni meg av å tenke på dette.
Forkulturen ja. Det er kultur som går foran, troen på positiv endring, å være med å forme verditrendene i samfunnet mot et mer hjertefullt syn på mennesket. som en motpol til det materialisme, individualisme og kapitalisme impliserer. Altså mennesket som materie, mennesket som forbruksgjenstand, menneskets verdi som målt ut fra de fysiske og materielle ting som blant annet penger og ting. Vi trenger sosial kapital. De mellom menneskelige verdier, verdien i å ta vare på hverandre, på jorden vår, på det åndelige aspekt ved å være menneske. Lykken over å lære, lykken over å se mangfoldet av mennesker, og grunntanken om at alle er like mye verd og fortjener like mye respekt, uansett status ut fra de nevnte rammer som materialisme, individualisme og kaptialisme legger til grunn i sitt paradigme.

Selv brenner eg og for å bevege meg i samfunnet med intensjon å skape forklaringsrammer (som i psykatrien og psykologien) som svinger i takt både med eldgammel visdom fra langt tilbake, og intuitiv kunnskap alle har om mennesker og hva som må til for å ha det bra. Et godt liv kommer både utenfra og innenfra. Samfunnet legger mange føringer på hva som er et godt liv. Utviklingen helt siden opplysningstiden, og filosofene Descartes m.fl. har påvirket dagens samfunn med tanke på dette. Selvsagt. alt henger jo sammen. Vekten på den materielle delen av å være menneske, definisjonen av kunnskap som noe rasjonelt er et overhengende paradigme, sånn eg ser det iallefall. Men, vi er også åndelige vesen som trenger en åndelig ramme for å klare å leve et liv man kan ha fred med. Freden kommer (sånn eg ser det) i takt med at man blir hele mennesker, rydder opp i gamle mønstre, trer ut av frykter, og utviser kjærligheten den alle største respekt. Samfunnets illusjoner om det gode liv som definert ut fra penger, makt, status i jobb osv. skaper frykter man ikkje trenger. Vi kan leve et liv slik samfunnet sier, eller man kan lytte til naturen og være i flyten.
Det er ikke bare mennesket på jorden, det er jorden på mennesket. dvs. det vi skaper på jorden påvirker oss. Stresset som henger i luften henger sammen med presset om prestasjoner materielt sett, produksjon og penger. Og statistikken sier at stadig flere får "psykiske vansker". For å komme forbi denne utviklingen er det bare en ting å gjøre, skape en forkultur som viser en vei til harmoni og ektehet. Både overfor sin egen sannhet og overfor jordens sannhet og Hennes naturlige rymte.

Vilkårlige ord på en søndag. Håper noen forstår kor eg vil og er med meg.
for inspirasjon til et sinn i balanse med positivtet og glede kan eg anbefale jadukan
lytt til hjertet!