Det er lenge siden sist...etter turer i skog og mark, lytting til vindens tandre sang, og gressets måte å svare på, trærnes visdom og våre forfedres sus rundt meg kom dette diktet ned på papiret. Det handler om å komme seg inn i selve kjernen, forbi alle lagene, egoet, lengsler, og alt det andre som gjør at det er lett å glemme at selve øyeblikket som utspilles, uansett form, alltid er perfekt. Sett fra naturens side. Det er sommer, naturen kaller, bruk den kraften som finnes der og legg det inn i hjertet. Kjenn vinden og følg elven, livsveven og se harmonien i alt rundt deg.
Et åndedrag helt inn
En bevegelse
Roten av ditt sinn
Ord som gir gjenklang
i bunn
Dypet, takten
du alltid har visst om
En tåre
for ærlighet i sving
En knyttneve for spilt blod
Et hjerteslag for tilgivelsen
En space for å være
Mønstre som viskes ut
Vindens sang, tidens tann
steiner som slipes ned
til sand
En dønning som tar
sand blir til hav
overtoner, undertoner
klær som tas av
lag for lag for lag
et skrik for livets elv
blir til latter
skildrer det som driver
krefter i ilden
bål som tennes
øyet som endres
tiden som temmes
og du,
du blir, du glir
du føler stjernedrysset
du tar meg inn
eg kysser ditt kinn
Spørsmålet endres
kriger forsvinner
hodet blir hjertet
hjertet blir alt
harmoniske følger
nye bølger
måneskinn i sivet
påminnelsen om
at å være er
nettopp livet
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar