Til deg som fikk blomsten. Hvis du skulle komme til å lese dette en gang. Ikkje overfortolk. For dens mening er ikkje helt som i teksten under. Men takk for inspirasjonen.
Folk rundt meg vrimler i tanker om kjærlighet. Det er sommer. Blomsterpiken. Hun er med.
Kjærlighet er. Å være er. Modig. Du må være modig. Modig nok til å gi. Modig nok til å få. Modig nok til å stå der.
...Blomsterpiken
Skitt. Du. Skitt. Eg. Bringe deg. Glede. Å ja. Det gjør eg. Hver dag. Blomster i min hånd. Hender. Strekker seg ut. Tar i mot. Takk. Vær så god. Ha det. På badet. Vi sees. Hm. Ja vel. Hørt den før. Å gi er en gave få forunt. Gi med glede. Nei. Ikkje alltid. For å være ærlig. Gir av plikt? Nei. Egentlig ikkje det heller. Eg vil se stråler. Du stråler av blomsten. Eller meg. Eller begge deler. Likevel. Skitt. Du har noe på meg no. Ja. Eg liker deg. Blomsten. Min. Kor? Skitt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar