...til ettertanke...

...Noen ganger blir man overveldet over kor mange ting som er mulig å fylle seg sjølv og sitt hus opp med. Ka skal vil egentlig med alt? Og mye vil alltid ha mer. Blir man mer lykkelig av å eie mest mulig av det nyeste nye mon tro? Blir man lykkeligere av å jage etter å tjene mest mulig penger? Hm...Det leder med til denne oppdagelsen:

Her en dag kom eg over en bok av Tim Kasser, "The high Price of materialism". Boken tar blant annet for seg kordan grunnleggende verdier hos mennesker påvirker velvære og lykke. Kasser har forsket på temaet, og studiene hans viser at personer som var svært fokuserte på materialistiske verdier kom lavere ut på faktorene personlig velvære og psykisk helse sammenliknet med andre med lavere materialistisk orientering. Det er andre enn Kasser som har funnet tilsvarende resultat. Kasser skriver videre at materialistiske verdier knyttet til rikdom, status og image virker mot nære relasjonsbånd til andre og tilhørighetsfølelse. Både nære relasjoner og det å føle tilhørighet ansees som viktige faktorer for psykisk helse (hvis du har lest innlegget mitt om ignorering som sjekketriks, husker du kanskje Maslows behovspyramide. Den er særdeles relevant her).

Et materialistisk verdisett fører med seg et sterkt fokus på rikdom, berømmelse og image, noe som underminerer tilfredstillelse av grunnleggende behov som autentistet og autonomi.

hm. hm. hm.

...så då er det kanskje noe i ordtaket at lykke ikkje kan kjøpes då?
Selvsagt, vi mennesker har grunnleggende fysiske/ materielle behov som skal dekkes for å være lykkelige og bekymringsfrie, ligger vi under denne grensen, blir vi ikkje glade, men eg tror ikkje vi blir dobbelt så glad av å ha dobbelt så mye, når det grunnleggende tanken er fyllt opp.

For meg betyr slike funn som Kasser beskriver, at det er viktig med balanse mellom det åndelige/spirituelle og det materielle i forhold til ka som skal gi et menneske mening i livet.

...og meningen med livet er kanskje nettopp å skape mening?

Ok, dette var kanskje litt heavy stuff. Neste gang skal eg skrive om noe mer lekent. Lover!