- Ka er det du holder på med?
Eg ser irritert på kompisen min. Eg kaller han Fetter Anton. Det liker han ikkje. Men han er en med mye gullhår en viss plass, så that is his name, i min verden. Han snur seg vekk fra meg midt i en tale eg holder for han. Vi befinner oss på Lille, og stedet er fullt. Har eg sagt noe som har støtt han no då?
- Hallo, hallo!Fortsatt ingen reaksjon...Eg kjenner en stigende irritasjon og det begynner å brenne i frontallappene (fremre deler av hjernebarken, for de som evt. ikkje visste det). I kveld er han tydeligvis helt brødkjørt. Brødkjørt ja, det skal mye til.
Endelig snur han seg mot meg. Han ler. Eg blir bare mer irritert. Vi skulle liksom ha det kjekt. Prate og tulle. Blir ikkje mye gøy med en som ikkje hører etter. Han legger en god arm rundt meg.
- Lille sinte frøken, eg skulle bare sjekke om det funket...
- Funket?
- Ja, eg har funnet mitt sjekketriks, no skulle eg bare se om det funket på deg.
Eg SER på han. Javel. Fomler i vesken. Kor er den lille røde hjerteboken boken min? Dette må dokumenteres! Han ler når han ser ka eg har i tankene. Skrive ned. Alltid skrive ned...
- Eg har en teori om at det beste trikset for å få en kvinne på kroken er å ignorere henne.
Ah, det begynner å ringle bjeller langt der inne. Så klart, dette har eg jo lest om i The Game. Kanskje stod det noe om det i Pornopung også? hm...eg kan derimot ikkje erindre at eg har funnet trikset i Sex in the City. Men, det var vel heller ikkje å forvente. Lyserosa verden. Sånt finnes jo ikkje der. Så klart.
- Ok, Fetter A, du fikk meg på kroken. Men, det eneste du gjorde var egentlig bare å få meg skikkelig illsint. Ingen liker å bli vendt ryggen!
Han flirer av meg. Har det glimtet i øyet som han får, når han har klart å få meg irritert. Han liker det. 6. klasse om igjen. Erte, få jenten til å bli sinna. Og eg, går som vanlig rett på limpinnen.
- Det er jo nettopp det som er poenget. Eg får oppmerksomheten din, og setter meg sjølv over deg. Du blir usikker og lurer på ka du har gjort. En fremmed jente ville mest sannsynlig tenkt at eg ikkje likte henne. Der blir det jo litt annereldes med deg. Men, du reagerte ganske stereotypt.
Eg sukker. Eg blir ofte prøvekanin for Fetter A. Skriver sjekketrikset ned i boken. Ignorering. Funker ofte. Slemt triks.
- men, sier eg.
- du får jo et problem når du fornærmer jenten på den måten.
- niks, neste triks er jo å være hyggelig. Då får du en kontrasteffekt. Og jenten tror no ikkje at eg nødvendigvis er ute etter å sjekke henne opp.
Snedig, tenker eg. Fetter A har ikkje lest the Game. Men, han har altså kommet frem til det samme som gutta i boken har.
Kvelden går sin gang, og jenter kommer og jenter går. Trikset funker, gang på gang. Eg tenker. Korfor funker dette?
Eg stikker tidlig. Vel hjemme begynner eg å grave blant de tjukke bøkene mine. Ignorering, ignorering. Ah, selvsagt. Dette kan vel forklares ut fra psykologien, og læringspsykologi, kombinert med behovspyramiden til Maslow. Du vet ikkje ka eg fabulerer om sier du, vel la meg forklare:
Kvorfor funker så ignoreringsbiten som Fetter A så spiller videre på mon tro? Jo, jenten får ikke den forventede respons. Det sier klikk klikk i hjernen. Ny læring må til! Konsekvensen er jo ikkje lenger den samme. Hun blir med andre ord forvirret. Skjer ignoreringen flere kvelder på rad, med ulike gutter hun har i kikkerten, ja da er det ganske stor sannsynlighet for at hun endrer taktikk. Ellers er hun i så fall treig på læringsfronten. Nå må det sies, at denne formen for læring ofte skjer uten at man tenker nevneverdig over det. Så jenten er ikke nødvendigvis en slu liten frøken. Det har bare skjedd en naturlig tilpasning. I tilfellet med Fetter A, så får jenten etterhvert positiv oppmerksomhet, men det er ikkje fordi hun står og ser søt ut (tror hun). Så då blir min videre teori at hun blir ekstra oppmerksom på ka som skjer, fordi hun må lære noe nytt. Upredikebarhet som hun forsøker å gjøre predikerbar.Og då er jo Fetter A inne. Han har hennes hele og fulle oppmerksomhet.
Maslows behovspyramide
Eg er ikkje helt fornøyd med forklaringen. Det blir så mekanisk. Det tikker i hjernen. Og plong! Aha, eg tenker på Maslow. En psykolog som var opptatt av at mennesker har grunnleggende behov som vi søker å fylle. Behovene satte han opp hierarkisk i en pyramide, hvor de mest grunnleggende behovene er de viktigste. Hah! I følge denne teorien, så kan ignoreringen sees på som å fucke med jentens behov. Fetter A trekker fra sosial tilhørighetskontoen. Han fryser henne jo ut på en måte. Og videre, hvis der er snakk om en jente som er vant til å få oppmerksomhet fra gutta, så vil trikset også medføre at hun blir usikkerpå sin sosiale status. Men, siden Fetter A så etterhvert blir hyggelig, så fyller han opp igjen behovene. Og selvsagt blir jenten da vennlig innstilt. Vi liker vel alle som kan tilfredstille våre behov...
Morsomt...tenker eg. Med supernerdepysjamasen på hopper eg til køys. Gleder meg til å fortelle Fetter A om min teoretiske forklaring på hans triks i morgen. Tror han kommer til å like det. Og siden Fetter A har et godt hjerte, så kanskje han heller velger en annen strategi neste gang. Ingen jenter liker å føle seg ignorert. Ei heller at man kødder med behovspyramiden.
Nb: no er det sikkert noen jenter der ute som blir sur på meg. Korfor skriver hun der Julia Jin dette her? No lærer jo gutta triksene. Javel, bare vær sure. Men, tenk litt lenger då, for guds skyld. No vet jo du som jente ka som er i gjære. Så blir det opp til deg om du vil være med på leken og smake steken. Steken kan vel være god den vel. Selv om trikset er slemt kan jo gutten være grei. Som for eksempel Fetter Anton.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar