Inderlighet baby...

Noen ganger treffer man mennesker man tenker er kloke og har mye livsvisdom - uavhengig av alder. Eg traff en slik person her en kveld
.
Eg husker eg kikket på han då han kom inn døren på Opera. Han hadde en helt spesiell aura rundt seg. Eg fikk assosiasjoner til stjernehimmel en kald vinternatt, Rondane, havet. Han skilte seg definitivt ut fra resten av kveldens Operabefolkning. Eg satt foran PC-en min. Skrev litt, blikket vandret mot mannen gang på gang...

 Vi kom selvsagt i snakk. De store greiene. Vi undret oss. Det var liksom kvelden for det. Noe med stemningen. Rå og våt bergensluft, med undertoner av en kommende varm vår (forhåpentligvis). Opera med dempet belysning.

Eg delte litt av min livsvisdom; alt er mulig, og man kan få til det man vil, bare man står på. Han kikket granskende på meg. Ingen flakking. Introvert blikk. Han var forstatt like søkende etter sine levesetninger, men hadde kommet frem til dette:
1. Moral. Kjenne den inn i ryggmargen og følge den. Moralen er kanskje det viktigste man har.

Eg lurte på kordan man kommer frem til sin moral. Et vanskelig spørsmål å svare på. Eg tror vi begge ble enige om at moral er foranderlig, men når man finner visse prinsipper som oppleves som en sannhet for en sjølv, så skal man følge den. Til punkt og prikke. Eg tror man er heldig hvis man klarer å grave så dypt i seg sjølv og finner slike svar. Dra kunnskapen om moral utfra det man erfarer der ute i verden. For virkeligheten endres hele tiden, og rett og galt vil alltid være relativt til et eller annet utenfor en sjølv. Mener eg.

Eg lurer stadig på ka som egentlig er meningen med alt? Korfor er eg her? Kor skal eg? Ka er målet?
Den vise mannen gav meg et svar, som gav gjenklang av et eller annet inni meg sjølv.
Dette kan sammenfattes i punkt 2.
2. Inderlighet. Man skal kjenne etter ka man har et følelsesmessig inderlig forhold til. Og følge den tråden.
Det gir mening, fordi inderlighet handler kanskje om lidenskap. For meg iallefall. Lidenskapen kommer fra kjernen i oss sjølv, kall det sjelen om du vil. Lidenskapen, eller inderligheten vil være nært forbundet med de evner man er sterkest på. Tenkte eg då han pratet, for å fullføre tankerekken hans på sett og vis. Den vise mannen brukte egentlig mer kroppen og blikket når han snakket enn ord. Musikkfyr, han som så mange andre. Uttrykker seg best gjennom høyre hjernehalvdel (ikkje verbalt). Få ord kan si mye. Når de representerer essensen.

Kanskje en ny bit i puslespillet om ka som driver mennesker fremover, eller bakover? Hm...

Eg takker han, gir han en klem. Skriver videre. Når eg snur på hodet er han forsvunnet.