Feiring av 8. mars med Hanne Kolstø - vakkert, sterkt og stemningsfullt

Hanne Kolstø spilte på Lille i går. Det var rett og slett en fantastisk opplevelse. Hun sang et sett på åtte sanger, samt et lite ekstranummer; den tristeste sangen hun har laget, i følge henne selv. Ved hjelp av en loopstasjon (en sånn boks som mange artister ofte driver og trykker på med foten når det opptrer, og som lager lyder) ble det et komplett og interessant lydbilde sammen med gitar og stemmeprakt. Hun brukte blant annet lyden av klirrende glass underveis. Akk så vakkert. Lille var altså første sted ut i forbindelse med solo turneen hennes, som strekker seg fra Bergen til Danmark og Tyskland. Hanne er en aktiv musiker. I tillegg til soloprosjektet spiller hun i tre andre band; Love Fi, Thelma and Clyde og Post.

Siden det tross alt var kvinnedagen i går, passet det fint at Hanne viste muskler og spilte en sang fra rockebandet sitt solo. Bandmedlemmene ville ikkje at Hanne skulle gjøre denne sangen uten resten av bandet...men som den sterke og egenrådige kvinnen Hanne ser ut til å være, så fant hun ut at JOHOO, det var jo hennes sang (hun har laget den), så selvsagt skulle hun spille den aleine hvis hun ville det. Så hun spilte sangen i går, og kommer til å fortsette å gjøre det på resten av soloturneen sin. Selvsagt. Ingen bestemmer over oss kvinner. Ingen.

Eg fikk meg en prat med Hanne etter konserten. Og eg ble riktig så oppløftet. Enda et menneske som tør å satse, som følger drømmen og veien sjelen sier man skal gå. Hanne strålte i går, men hun fortalte meg at sånn har det ikkje alltid vært. Sånn er det vel å være menneskelig, så det var vel ingen bombe. En gang i tiden studerte hun pedagogikk (sorry Hanne hvis det var et annet studie du tok, hørte deg litt dårlig der inne..), og en dag begynte hun å gråte på forelesningen. Korfor? spurte hun seg selv da. Jo, fordi hun ikkje gjorde det hun egentlig ville. Nemlig drive mer med musikk. Hun hadde jo en hel haug med sanger som hun hadde laget i bagasjen... Folk sa til henne, som folk ofte gjør, at det er lurt å ha noe å falle tilbake på. Frykten folkens, den gjør oss blindet. Og ofte er det folka rundt oss som får oss redde. Men, Hanne klarte heldigvis å høre sin egen stemme tydelig nok til å våge å satse på musikken. Som hun sa til meg i går:
- eg vil jo ikkje ha noe å falle tilbake på.
Eg er helt enig. Korfor falle tilbake, når man kan gå fremover?

I tillegg til å vise seg å være en sterk kvinne, så fant eg og i løpet av samtalen ut at Hanne også er en vennlig kvinne. Det ser man vel egentlig på bildet over og. Hanne solgte tre cd-er på jammen; en samle cd med litt av hvert fra de ulike bandene og hennes egne greier, Thelma & Clyde og Love Fi (innpakket i et kunstverk!, se bildet øverst til venstre). Eg, som musikkentusiast, ville selvsagt kjøpe all musikken. Men, eg hadde ikkje kontanter! Og ka skjer da? Hanne sier at eg kan få alt sammen gratis siden eg skal skrive om henne på bloggen. Eg blir rørt. Men, eg takker selvsagt nei av den enkle grunn at eg allerede har fått en konsert gratis. Man skal støtte opp om musikere synes eg. Det trenger jo til det daglige brød de, som alle andre. Ikkje det at eg er spesielt rik, men noe vil eg bidra med. Så vi finner ut av det vi.

I dag når eg skriver, er eg skikkelig glad. Hun der Hanne Kolstø, hun gjorde inntrykk på meg. Følte den lille samtalen vår i baren var en hjerte-til-hjerte samtale. Eg hadde ikkje med meg den lille røde boken min, ellers hadde eg nok dokumentert alltingen der. Men, no har eg det heldigvis dokumentert her da.

Sjekk ut det Hanne driver med av musikk på disse nettstedene då vel:
http://www.myspace.com/thelmaandclyde
Love: Fi
Post
Hannes hjemmeside

Eg tror Hanne skal åpne jammen på Opera i kveld, så de som ikkje var på Lille i går kan gå dit i dag og lytte. Husk kontanter, så du får kjøpt musikken hennes i samme slengen!!
Då gjenstår det bare å heie på Hanne og håpe på at hun får det gøy på turneen.