Bossablues me baby!...og vakre Fernando = vakker kveld

Eg dumper borti de folka eg skal dumpe borti tror eg. Eg er heldig sånn sett. Kvelden er ung og frisk, og eg kommer i snakk med David. Musiker visstnok. Eg kommer på at eg har sett han spille før, på Vågen Fetevare. Varme toner, gitar. Og skulle du sett, ved det lille runde bordet kor eg dumper ned, sitter også Fernando, som skal åpne jammen på Vågen no på torsdag. Dette er perfekt, tenker eg. Eg lurte på kem denne Fernando var. Det sier på en måte klikk klikk og vi er i flyt. Samtalen er musikken. Fin musikk. Frimodig, varm, undrende. Foruten meg, Fernando og David, sitter og Andreas ved bordet. Som også er musiker. Gruppeidentiteten er befestet og vi smiler.

Fernando forteller at han lager musikk av ulike sjangre, blant annet litt hip- hop, litt reggae. Det virker som han helst ikkje vil kategorisere seg sjølv så veldig. Fernando er gutten med stjerner i øynene, og sånn eg forstod det en del av en gruppe på 20 musikere fra ulike kulturer som kaller seg BossaFamily. Og på torsdag åpner han altså jammen på Vågen. Eg har aldri hørt Fernando synge før, men eg forestiller meg en følsom, sensuell stemme. Han er vakker. Stillferdig. Mørkt hår, mørke øyne. Spirituell. Har en annen kultur med seg i genene. Han kom til Norge då han var seks år gammel. Fernando er glad for at han har denne livserfaringen med seg. Så vet han at det finnes en annen verden der ute. Ikkje misforstå, Fernando glir helt fint inn i den norske kulturen. Men, likevel, han kan og se alt sammen litt fra utsiden. Og det verdsetter han.

David og eg prater om det meste denne kvelden, og vi er ikkje redd for å prate om de store spørsmålene. David forteller at han lever det livet han ønsker no. Og for å komme dit måtte han først jobbe innenfra. Jobbe med å befeste identiteten. David sier til meg at identiteten må på plass først, før musikken får det uttrykk og den plassen den fortjener. I mai slippes platen til BossaBlues (Davids musikk), med hjelp fra musikere fra BossaFamily. Eg er så heldig at eg får høre på råutkast til platen, som David har på telefonen sin. Det er avslappende musikk. Ikkje overraskende, for når David skal beskrive seg sjølv, så er nettopp laidback det første han nevner. Noen vil  si BossaBlues musikk, er musikk for høstkvelder og rødvin. Eg for min del føler det hører hjemme en tidlig morgen på en tramm med en kopp kaffe, vårvind, og dugg i gresset. For mitt indre får eg assosiasjoner til  blåhvit himmel og små, små stjerner som blinker.
Sjekk ut mer av musikken til David her: David Pavels

Eg prater og med Andreas. Andreas så eg opptre med bandet Blumashin på Victoria for lenge siden. Eg husker eg digget den heftige måten Anders sang på. Det er trist å høre at bandet no er oppløst. Anders er forøvrig en dyktig musiker som har samarbeidsprosjekter både her og der. Eg tror han og sa han var med i BossaFamily. BossaFamily formidler forøvrig gjennom mantraet "Fellesskap, lidenskap og galskap". Det kan eg like :-)

Nysgjerrig på den store gjengen med musikere i Bossafamily?
Du kan lese mer på bloggen deres: Bossafamily

Til Fernando, David og Andreas: takk for samtalen rundt det lille runde bordet. Det overrasket med ikkje at eg kom til å ende opp med akkurat dere tre i kveld, det er enkel matematikk det (tiltrekningsloven). Eg ble inspirert og glad!