Sjakk og folk

Eg spiller sjakk med en venn av meg. Øver den strategiske tenkemåten. Sjakk er visst mest for gutter. Men, eg forsøker å gjøre det med en interessant vri. Det er lett, fordi han eg spiller med allerede har sin egen lille tvist. Vi gjør det til et menneskelig univers, med ekte bønder, løpere, hester, dronning og konge.
Då blir det lett å engasjere seg.

Brikkene er blitt til mennesker. Bøndene er de folka som er der, trauste, litt treige, som tar kun ett skritt av gangen. Forutsigbare. Ingenting uventet der i gården, men likevel greie å ha med seg. Det har en tendens til å kunne falle lett fra, fordi det ikkje skal mye til før et trekk setter dem ut av spill. Så er det Tårnene. Hvis du lager veien fri for dem, så kan de rive deg ned og bevege seg langt. Men, selv om de er sterke og kan ta lange steg, så er de og forutsigbare. Rett frem. Eller rett til siden. Sammen kan tårnene lett sette deg sjakk matt. Men, de bør være to. Løperne er kjappe, de danser avgårde på skrå, og kan, hvis man ikkje er klar over sporet deres, lure deg litt. Men, vet du først om mønsteret, så er de ganske forutsigbare de og. Og de trenger ikkje at du rydder veien like mye som hos tårnene - føler eg iallefall, som fersk sjakkspiller. Hestene er stilfulle og ville. Det finnes ingen hindringer, for de kan hoppe. En hest er alltid grei å ha med på laget, men du vet liksom ikkje helt kor veien går. Det har stort boltringsrom innenfor sitt begrensete territorie. Så er det dronningen. Vennen min forteller meg at det er dronningen som er hans nøkkel. Uten dronningen er han ingenting. Dronningen kan gjøre så mangt, en listig kvinne som beskytter kongen. Faller hun, faller fort kongerike og. Det kule er at bonden, om den kommer seg over slagmarken, kan få dronningen i live igjen. Og så er det kongen. Kongen er fri innenfor sine begrensete antall ruter. Virker litt kjedelig å være kongen. Han er så stiv liksom. Og må hele tiden passe på at det finnes nok folk som kan beskytte han. Uten sine brikker faller han, dessuten kan han jo bare gå kun et skritt av gangen. Så aleine er han ingenting. Hm. Eg lurer på kem eg ville vært. Vennen min foretrekker hesten. Eg og heller mot hesten, men er ikkje helt sikker. Løperne og er ganske stilige. Samtidig så er bonden og fin, på sin måte. I og med at en kan redde hele kongeriket ved å puste nytt liv i dronningen. Hm. Hm. Kem e du? han som løper, eller han som hopper, eller som tar et skritt av gangen?