Intim tilstedeværelse. Knøttlille cafe sana fikk æren av å bli fyllt med Martin og Marthes sjeler. Martins varme stemme og Marthes finfølende pianofingre. Cafe Sana kan sikkert ikkje romme mer enn rundt 20 personer. Alle plassene ble tatt. Eg ble fascinert over Marthes måte å bruke pianoet som musikkinstrument på. Hun spilte rett på strengene, og brukte tangentene til å skape interessante rytmer. Synes eg.
Det er gjerne sånn, at når eg hører Martin synge, så skulle eg ønske at eg bare flytt rundt i tonene hans for evig og alltid. Martin lærer meg å synge litt, og som regel gjør eg alt eg kan for at han skal synge mest, og eg minst mulig. Nettopp fordi den stemmen er så fintfølende. Sjølv har han sagt til meg at han beundrer Jeff Buckleys sangteknikk. En mellomting mellom brystklang og hodeklang, for de som har greie på den slags. Eg har hørt Martin synge allverdens - strupesang, brystklang, hodeklang, ja alt. Han kan alt den mannen når det kommer til sang. Martin har eg skrevet om her på bloggen før forresten. Supernørden med den magiske stemmen ;-)
Låten Nasjonalsangen fikk hele lokalet til å stoppe opp. For meg representerer denne sangen noe om selve tidsånden vi lever i. Om Martin og Marthe vil formidle det samme vet eg ikkje...Hadde eg husket teksten skulle eg gjengitt litt her, men det eneste eg husker er noe mer small red shoes...
Eg entuiastiseres alltid like mye over det faktum kor lett det er å finne fred i sjelen hvis du lytter til en sjelfull stemme. Takk Martin (og Marthe)!
Myspace til Martin : Martin Halla
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar