...
Altså sjekkeprosjektet er over. Definitivt. Eg så mye rart. Og det er kjøtt. Meatloaf. Objekter. Hardt og brutalt.  Kaldt. Sikkert godt og. Det er samtiden. Samtidens materialer som blir del av mennesket. Mennesket er materie i den verden, og kun det. Eller? Eg vet ikkje korfor eg fortsatt tror det, men under alt sammen så søker menneskene det samme. En partner. Kjærlighet. Nærhet. Er det svaret? Kanskje kjærlighetsgreia blir neste utforskningsprosjekt. En kvinne sa en gang til meg, som kan alle triks og som kan få kem hun vil, at det hun tror på er kjærligheten. Eg beit med merke i det, i og med at kvinnen er et helt perfekt eksempel på samtidens materie. Og eg har tenkt mye på det. Det kan kanskje være sånn.

Eg fant ut så mye rart. Men, siden det bare er min fortolkning av alt sammen så forblir det eg lærte hos meg. Folk sier og gjør ting med samme intensjonen. Gjør seg seg sexy, spiller kostbar, bruker kompliserte strategier for å få den andre dit man vil. Men, altså, det er himla komplisert, fordi, intensjonen ser så åpenlys ut. sex. få seg seg et ligg. Og så videre. Men, intensjonen, er den virkelig?

Må finne ut av dette.

Eg velger å la det gå sin gang.

Magi eller triks?

...No e våren virkelig på vei, eg kjenner det på lukten, selv i regnet. Det begynner å bruse i blodet. Som plantene begynner eg også å spire.En god følelse. Eg kommer på sjekkeprosjektet som eg har holdt på med. Får lyst til å skrive litt om resultatene derfra i dag.

Magiske møter er vakre møter. Eg tror fortsatt på magien, selv om eg, etter alt det kompiser og andre mer tilfeldige har fortalt, har fått meg til å lure på om magien virkelig finnes, eller om den er konstruert. Tja. På et av byens vannhull kan den kanskje være litt påtvunget, men ellers i hverdagen har eg stor tro på magi.

Tilbake til disse vannhullene...Eg kom i snakk med en fyr, og sjekking stod på tapetet. I hans livsverden gikk det i triks fra The Game (en velkjent bok om sjekking som mar medført at det har oppstått diverse sjekkeklubber for gutter verden over. Du kan jo søke på dette på youtube hvis du vil ha innblikk i forelesningen de serverer hverandre).
Altså, min samtalepartner begynner å fortelle. Her er det ikkje mye tilfeldig magi. Kanskje magi på den måten at han skaper en ønsket situasjon for seg sjølv. Han forteller viktigheten av å aldri stå og snakke rett opp i ansiktet på en jente, men heller prate skulder mot skulder. Å prate en fremmed opp i ansiktet, vil i følge han, få jenten til å automatisk forsøke å trekke seg unna. Vi prøver. Tja, det kjennes mer behagelig å prate skulder mot skulder. Dette er måten å forholde seg på hvis man møter personen i baren.

Står man mer ved en vegg skal man gjøre slik:

Hvis den som sjekker og den andre part står ved en vegg, er det best om man selv står inntil veggen. Ikkje omvendt. Korfor? lurer eg på. Fordi den som står mot veggen ofte vil føle at man må forsvare seg. Hm.
Eg ser han kjøre triksene på noen jenter. De virker litt interessert. Men, eg har merket meg, at de i utgangspunktet kikket på han med interesse...så kanskje hadde det ikkje spilt noen rolle kor de stod?

Kanskje gjør alle triksene bare at den naturlige magien forsvinner? Eg tror iallefall at han fyren var mer fokusert på å bruke triksene, enn å se seg rundt etter alt det som allerede lå der i luften. Kanskje er det det som er greia? at gøyen ligger i å bruke triksene?

Hundeteorien og teorien om kjærlighetens opprinnelse

Klokken runder midnatt. Vi sitter i en loftsleilighet fyllt av alskens vakre ting. Gamle klenodier fra fordums tider, bøker, bilder, og kanskje også gode ånder. Her sitter eg sammen med en venn. Vi snakker om kjærlighet ved første blikk. Nysgjerrigheten min brenner som vanlig sterkt. Eg tar frem spaden og begynner å grave litt.
- finnes kjærlighet ved første blikk? Eg kikker på vennen min. Han kikker ut i luften. Griper om noe usynlig.
- Eg tror på kjærlighet ved eggløsning.
Eg begynner å le. Lurer på ka han mener. Eller, det vil si, eg kan forstå ka han mener, men eg trodde kjærlighet handlet om mer enn den dyriske kraften. De to tingene mener eg forøvrig ikkje nødvendigvis er det samme heller.
- Altså, eg tror på kjærlighet ved første blikk hvis kvinnen har eggløsning. Hvis ikkje, tror eg ikkje det er mulig.
Altså mener han delvis ja, og delvis nei. Et tidsbestemt fenomen. I mitt indre tenker eg på kvinner som er kommet inn i menopausen. Finnes ikkje kjærlighet ved første blikk då liksom? Hm. Eg unnlater å si noe om et argument som kan kjøre hele teorien i grøften. Lar min venn få fortsette. Han er en innmari god historieforteller.
- Så, ideen er som følger, man skaffer seg rett og slett en hund. Lærer hunden opp til å lukte når kvinner bærer den røde flod. Og så er det bare å telle dager til egget faller.
Jaha, ja. Og så liksom?
Han fortsetter,
- og så er det bare å oppsøke kvinner når de har eggløsning, og så ser du jo om det klaffer.
Eg bare rister på litt på hodet, og ler enda mer. Hundeteorien. Eg tror vennen min blir litt irritert på seg selv fordi han forteller meg en av sine store hemmeligheter. Eg er tross alt kvinne, selv om eg og er kompis. Vanskelig dilemma sant, avsløre teorier til det kjønn det gjelder. Eg tenker, kanskje kan det virke som en kilde til inspirasjon til menn, for å finne kjærligheten? For kjærlighet, ved første blikk, andre blikk, eller tusende blikk, den er vi enige om finnes.

Kjærlighetens opprinnelse:

Kor stammer kjærligheten fra? Eg undres. Igjen har vennen min en forklaring.
- For lenge siden fantes bare encellete skapninger. Så kom virusene til og gav seg til å angripe. De encellete vesen måtte jo forsvare seg sant. Og da skjedde mirakelet. Kjærligheten sattes i sving. Fra å være encellete, begynte de å bli flercellete. For å kunne beskytte seg bedre. Det ble vanskeligere for virusene å finne seg til rette og skape sykdom. Så kjærligheten er altså denne celledelingsprosessen.

Det virker kanskje som en søkt teori, og kanskje har eg ikkje fanget opp hele logikken. Men, utviklingen er visstnok basert på vitenskapelige forklaringer. For å trekke en analogi, for å skape mening ut av det for min egen del, så betyr det at kjærlighet er en fruktbar kraft som er til for å beskytte mot det syke og føre verden videre. Kanskje.

Stigeteorien...

Har du hørt om stige/ the ladder theory? Ja sier du? Nei? Hm, vel la meg fortelle ka eg har blitt fortalt:

                      .......................
Eg og kompisen min gikk tur. Det var skikkelig guffent, og slapset lå og foret skoene våre langs bakken. Så vi bestemt oss for å stikke inn på Opera en tur. Ah, varmt og godt. Vi diskuterte gutte og jentegreier. Finnes det sånne forskjeller eller er det bare opppspinn?
- eg kan være enig i at det kanskje er noen forskjeller som vi kan kategorisere basert på kvinne - mann, men eg mener og at det er mye som er likt.
Eg veivet litt med armene. Og vippet med foten.

- og eg mener at for noen jenter så er det faktisk mer hensiktsmessig å ha guttevenner enn jentevenner. Noen trives bare bedre med det.Og det funker.Vi jenter furter og styrer mye. Noen jenter orker ikkje å forholde seg til det alltid.

Kompisen min himlet med øynene. Eg kjente eg begynte å hisse meg litt. Himling med øynene. Ikkje kom her med den! Så kikket han ganske oppgitt på meg.
- du er heelt på jordet og plukker kongler lille frøken fryd.
- Ka mener du, plukke kongler?
- Har du virkelig ikkje hørt om The Ladder Theory? er du så lite opplyst?
- Ladder, stiger, kor kom de inn i bildet i diskusjonen? Eg blir stadig mer irritert. Puste. Puste. Harmoni. Balanse. Forsøke å smile. For å redde kvelden.
- Ok, fortell meg om dette stige- opplegget då...
Eg gir meg. Han får få en sjanse til å forklare seg.
- Gutter har EN stige som kalles sex. Jenter opererer med to stiger. En sex- stige, og en venne- stige. Så gutter som er venner med jenter vil egentlig ha sex med jenten. Uansett. Jenter derimot kan godt ville ha guttevenner uten å tenke på sex overhodet.
- Nei!, sier eg.
- Det der stemmer ikkje!
Kompisen min ler.
- no svarer du akkurat som alle andre jenter gjør. Joo, sier dere, joo, det går fint an, eg har en guttevenn, og vi har aldri hatt sex og kommer aldri til å ha det.
- sannheten frøken, han legger sin hånd på min (hersketeknikk!),
- den er at alle gutter som er fysisk tiltrukket av jenter, vil ha sex med dama. Gutten kan forsøke å være på vennestigen, men før eller seinere vil han forsøke å hoppe over på den andre stigen. Eventuelt, hoppe av hele greia hvis det kommer en heitere dame forbi. Det beste er selvsagt å hoppe rett på sex-stigen så klart.
Ok, der målbandt han meg. Det var rett på sak. Eg begynner å surre i hodet. Guttevenner, guttevenner, har eg noen guttevenner? Ka vil guttevennene? Ka vil eg? Ka signaler har de gitt, og ka signaler har eg gitt?
Og så kommer paranoiaen. og den ondskapsfulle humringen min.
- Så du vil med andre ord ha meg til køys du då?, eg kikker på han. Litt ertent kanskje.
Han famler litt med blikket. Eller gjør han det?
- Ja klart det. Men, no er det no en gang sånn at tiden kanskje kan gjøre noe med de stigene. For etter hvert, hvis gutten ikkje får hoppet over på sex- stigen i tide, og fortsetter å henge med jenten, så begynner man vel å bry seg om damen og. Og kanskje finner gutten ut at man har det kjekt sammen.

Hm. Eg tenker. Eg kan tro på han. Eller ikkje. Kalles dette roing, eller kalles det sannheten? Det samme kan det være. Her sitter vi iallefall. Eg blåser i stigene. Det viktigste er vel å ha det kjekt. Så får kompisen min bare ha stigen sin i hodet. Vi har kjent hverandre leenge. Så då er han i så fall veldig tålmodig om han lyger.

Kanskje er det en jentegreie, men alle jentene som eg har snakket med forteller det samme. Det har guttevenner som de har hengt med i åresvis, og som etterhvert har fått seg damer. Så med et jentegreieperspektiv, så tror eg at jenter uansett vil forvrenge den teorien over i noe annet, til å tro at også gutter har en jentevenn stige.

Ignore, cause then you have to restore...

 Forklar meg - korfor ser du meg ikkje?                                                       Tegnet av Pjotr Pinnedyr

                                                                                                          

 

- Ka er det du holder på med?                                                                  

Eg ser irritert på kompisen min. Eg kaller han Fetter Anton. Det liker han ikkje. Men han er en med mye gullhår en viss plass, så that is his name, i min verden. Han snur seg vekk fra meg midt i en tale eg holder for han. Vi befinner oss på Lille, og stedet er fullt. Har eg sagt noe som har støtt han no då?

- Hallo, hallo!
Fortsatt ingen reaksjon...Eg kjenner en stigende irritasjon og det begynner å brenne i frontallappene (fremre deler av hjernebarken, for de som evt. ikkje visste det). I kveld er han tydeligvis helt brødkjørt. Brødkjørt ja, det skal mye til.
Endelig snur han seg mot meg. Han ler. Eg blir bare mer irritert. Vi skulle liksom ha det kjekt. Prate og tulle. Blir ikkje mye gøy med en som ikkje hører etter. Han legger en god arm rundt meg.
- Lille sinte frøken, eg skulle bare sjekke om det funket...
- Funket?
- Ja, eg har funnet mitt sjekketriks, no skulle eg bare se om det funket på deg.
Eg SER på han. Javel. Fomler i vesken. Kor er den lille røde hjerteboken boken min? Dette må dokumenteres! Han ler når han ser ka eg har i tankene. Skrive ned. Alltid skrive ned...
- Eg har en teori om at det beste trikset for å få en kvinne på kroken er å ignorere henne.
Ah, det begynner å ringle bjeller langt der inne. Så klart, dette har eg jo lest om i The Game. Kanskje stod det noe om det i Pornopung også? hm...eg kan derimot ikkje erindre at eg har funnet trikset i Sex in the City. Men, det var vel heller ikkje å forvente. Lyserosa verden. Sånt finnes jo ikkje der. Så klart.
- Ok, Fetter A, du fikk meg på kroken. Men, det eneste du gjorde var egentlig bare å få meg skikkelig illsint. Ingen liker å bli vendt ryggen!
Han flirer av meg. Har det glimtet i øyet som han får, når han har klart å få meg irritert. Han liker det. 6. klasse om igjen. Erte, få jenten til å bli sinna. Og eg, går som vanlig rett på limpinnen.
- Det er jo nettopp det som er poenget. Eg får oppmerksomheten din, og setter meg sjølv over deg. Du blir usikker og lurer på ka du har gjort. En fremmed jente ville mest sannsynlig tenkt at eg ikkje likte henne. Der blir det jo litt annereldes med deg. Men, du reagerte ganske stereotypt.
Eg sukker. Eg blir ofte prøvekanin for Fetter A. Skriver sjekketrikset ned i boken. Ignorering. Funker ofte. Slemt triks.
- men, sier eg.
- du får jo et problem når du fornærmer jenten på den måten.
- niks, neste triks er jo å være hyggelig. Då får du en kontrasteffekt. Og jenten tror no ikkje at eg nødvendigvis er ute etter å sjekke henne opp.
Snedig, tenker eg. Fetter A har ikkje lest the Game. Men, han har altså kommet frem til det samme som gutta i boken har.

Kvelden går sin gang, og jenter kommer og jenter går. Trikset funker, gang på gang. Eg tenker. Korfor funker dette?
Eg stikker tidlig. Vel hjemme begynner eg å grave blant de tjukke bøkene mine. Ignorering, ignorering. Ah, selvsagt. Dette kan vel forklares ut fra psykologien, og læringspsykologi, kombinert med behovspyramiden til Maslow.  Du vet ikkje ka eg fabulerer om sier du, vel la meg forklare:

Operant læringsteori, utviklet av Skinner sier som følger: responser som etterfølges av positive konsekvenser --> sannsynligheten for at respons repeteres øker. Jenten i baren har kanskje lært seg at ved å stå og se søt ut, så får hun oppmerksomhet fra gutta.
Kvorfor funker så ignoreringsbiten som Fetter A så spiller videre på mon tro? Jo, jenten får ikke den forventede respons. Det sier klikk klikk i hjernen. Ny læring må til! Konsekvensen er jo ikkje lenger den samme. Hun blir med andre ord forvirret. Skjer ignoreringen flere kvelder på rad, med ulike gutter hun har i kikkerten, ja da er det ganske stor sannsynlighet for at hun endrer taktikk. Ellers er hun i så fall treig på læringsfronten. Nå må det sies, at denne formen for læring ofte skjer uten at man tenker nevneverdig over det. Så jenten er ikke nødvendigvis en slu liten frøken. Det har bare skjedd en naturlig tilpasning. I tilfellet med Fetter A, så får jenten etterhvert positiv oppmerksomhet, men det er ikkje fordi hun står og ser søt ut (tror hun). Så då blir min videre teori at hun blir ekstra oppmerksom på ka som skjer, fordi hun må lære noe nytt. Upredikebarhet som hun forsøker å gjøre predikerbar.Og då er jo Fetter A inne. Han har hennes hele og fulle oppmerksomhet.

Maslows behovspyramide

Eg er ikkje helt fornøyd med forklaringen. Det blir så mekanisk. Det tikker i hjernen. Og plong! Aha, eg tenker på Maslow. En psykolog som var opptatt av at mennesker har grunnleggende behov som vi søker å fylle. Behovene satte han opp hierarkisk i en pyramide, hvor de mest grunnleggende behovene er de viktigste. Hah! I følge denne teorien, så kan ignoreringen sees på som å fucke med jentens behov. Fetter A trekker fra sosial tilhørighetskontoen. Han fryser henne jo ut på en måte. Og videre, hvis der er snakk om en jente som er vant til å få oppmerksomhet fra gutta, så vil trikset også medføre at hun blir usikkerpå sin sosiale status. Men, siden Fetter A så etterhvert blir hyggelig, så fyller han opp igjen behovene. Og selvsagt blir jenten da vennlig innstilt. Vi liker vel alle som kan tilfredstille våre behov...

Morsomt...tenker eg. Med supernerdepysjamasen på hopper eg til køys. Gleder meg til å fortelle Fetter A om min teoretiske forklaring på hans triks i morgen. Tror han kommer til å like det. Og siden Fetter A har et godt hjerte, så kanskje han heller velger en annen strategi neste gang. Ingen jenter liker å føle seg ignorert. Ei heller at man kødder med behovspyramiden.

Nb: no er det sikkert noen jenter der ute som blir sur på meg. Korfor skriver hun der Julia Jin dette her? No lærer jo gutta triksene. Javel, bare vær sure. Men, tenk litt lenger då, for guds skyld. No vet jo du som jente ka som er i gjære. Så blir det opp til deg om du vil være med på leken og smake steken. Steken kan vel være god den vel. Selv om trikset er slemt kan jo gutten være grei. Som for eksempel Fetter Anton.

Finally!

Etter pc kræsj, prøving og feiling av funksjoner her inne på bloggen og tilslutt god hjelp fra en klassekompis fra fordums tider; Kramer, så falt universet mitt på plass tilslutt. Ah..det kjennes godt!

Her på bloggen min skal eg skrive om min utforskning av verden, nærmeree bestemt Bergen. Eg kommer til å skrive masse om musikk og småkonserter. Fordi eg elsker musikk. Videre skal eg skrive en del om rare psykologiske fenomen, kanskje prate med noen kloke mennesker innenfor det feltet om kordan vi kan skape et enda bedre samfunn med fokus på frihet og åpenhet. Eg skal og skrive om folk eg har truffet på her og der som har fått til noe bra fordi de valgte å følge sin egen vei.

Eg har dessuten satt i gang med mitt eget lille forskningsprosjekt som no har pågått en stund. Eg har rett og slett satt meg sjølv på saken å finne ut mer om dette sjekkegreiene blant gutta...Ka e det egentlig de driver med? Eg har pratet, kanskje sjekket til sjølv, og fått hentet inn mange morsomme historier. Hele den greia her begynte med at eg for det første leste The Game, og deretter så hele Sex and The City. To ulike verdener på sette og vis. Rått og brutalt på begge sider. Eller vakkert...Eg har ikkje helt tatt standpunkt til dette sjekkegreiene. Det eneste eg vet e at sjekking ofte fører med seg mye moro og mange folk.

Eg kommer helt sikkert til å skrive om mange andre rare ting og. Eg vil iallefall blogge med det formål å gi folk som ikkje har så mye peil på ka som skjer av artige småkonserter og andre snasne begivenheter et innblikk i noe av det som skjer. For det skjer innmari mye bra og artig!

Dessuten e eg som engasjert medmenneske opptatt av å bidra med å skape mer rom for frihet til å være akkurat den man e, altså gjøre det avvikende mer normalt. Henger du med? Friheten går og på å være fri til å leve et liv slik man sjølv vil, og ikkje et liv etter regler som man tror man må følge fordi de fleste andre gjør det...

Jaa, det får være nok intro. Kan hende kommer det en tegnekunstner med på laget etterhvert. Han har forøvrig tegnet profilbildet mitt, over noen glass rødvin/øl. Han sjølv blir vel kanskje ikkje overbegeistret no, når han ser ka eg bruker det til. Men, det får han tåle. Og kritiske blikk får ha med seg i sekken at bildet ble tegnet på maks to minutter, for vi måtte rekke bussen til byen. Som vi likevel mistet. Siste bussen.

Yes, god lesning. Tips og kommentarer mottas med takk. Då sender du meg en mail eller bruker kommentarfeltet!