Hjernedød

Det var en som sa til meg,


Ta det tilbake

Ka skal eg ta tilbake

Dagen som gikk

Natten som sang

Klang, tomrom, mørkets makt



Når eg ligger der

Skal eg takke for alt

Eg er der eg er

Fordi eg ville det

Er det lyset

Eller mørket

Som dro meg dit

Fremover



Freden finner eg

Hvis eg legger meg ned

Stirrer i uendeligheten

Og hjernen er død

Mulighetens marked
er blitt en farse
menneskene vaier
i vinden
håret rett til værs

En tar for mye
en annen må betale
En sier nei takk
en annen tar til takke

Hodet sprengt
Jorden borte
tankekapasiteten
input blir output
ambivalens på lur
valget er kvalen
og frihetens mur

Ignorans
lukkete dører
glemmer eller bare stenger
det vi hører
Afghanistan, Afghanistan
se ka vi har stelt i stand

krigen som ingen vil se
men på lerretet ser du
det som blir gjort
klør meg i hodet
opprør er borte
glanstiden over
vietnam var heldig
satte hjerter i brann
tilbake står folket
i tiden som er
gjør mye her
men altfor lite der

En - to - tre ting- kanskje fire

Møter du meg. Møter deg. Speilet. Det evige speil. Kniver. Piler. Stråler. Velger. Deg.
Eg. står bak der. Lager grimaser. Speilbilde. Skyggen. Solen. Vinden. Visker meg ut. Skaper deg. Frem igjen. Tre steg. Eller knapt ett. Du bestemmer. Eg velger. Deg. Ja.

Tre ting du må vite. Tror eg. Eller vet. Tror. Eg. Vet. Forsmådd er den hvisker bedømmelser over andres lys. Lyset. Må få lyse. Refleksjonen er hviskingen. Lytter. Men, bare lytter. Kun det.
Tre ting. Hvisk vekk bedømmelsen.

To ting er. Paret som er. Som danser bak og skaper livet. Det nye der ute, som frembringer håpet, som driver hjulet som parrer seg i solens glans. Som viser kor veien er. Et du og eg kan bli vi eller meg og deg. Ett hjul som spinner sammen, fra før ti tusen. Ord. Lager mening. Men meningens opprinnelse ligger i årtusener tilbake då ordet ble til. Forstår du. En tankerekke som symboliserer. Som blir ordet. Med bakteppe. Veien til fordømmelse eller herligheten. Det kan bli evig eller forsvinne. Folkemunne eller det skrevne ord. Vi leser, lytter, og tror vi forstår. Men forståelsen er som den evige sirkel som bare går og går. Som tiden som er alt annet enn den linjen vi tegner opp som våre liv. Vi tror tid finnes, men det som fantes en gang finnes ikkje mer. Tidens tann har revet det ned. Tilbake står øyeblikket som ikkje kan måles. For då er det jammen allerede over.

En ting. Kjærlighet. Selve frøet. Som vi kan beføle, finne, kjenne, ta til oss, ta imot, støte fra oss. Men det er. Om det var noe som het tid, så er kjærligheten evig. Kjærlighet er tiden. For kjærlighet bærer og tørker opp det som fortærer.

Tror eg.

1000nde spørsmål

En dag i en park. små krumspring og lek. neste dag opp og stå, tidlig ned, ikkje så langt å falle. Den store poet. Finnes han blant oss, eller har tidens tann spilt sitt spill og latt alt det store bli til ørsmå fragmenter. Eller kanskje er det små like stort som det store. Eller kanskje noe mer. Kem bestemmer det. ka som er stort og ka som er så lite at det blir forbigått i stillhet. kanskje er ikkje stillheten så verst heller forresten. Noen sier at det er i stillheten freden ligger. Noen digger stillhet fordi de hater ord. Og tagger det på en vegg nede i gaten. Men ord, finnes ikkje de like mye uutalt som talt. kanskje snakker vi ord i stillhet likevel.

Om alt henger sammen, og eg henger sammen med alt, så lurer eg på ka som styrer meg. er det lyset, finnes det en gud, eller kanskje er eg bare fandens forrykt uten noe mer. Har eg kontroll, eller du kontrollen. Ka styrer ka. akk og ve, det evige kaos, eller den evige orden. Enkelt sett et menneske. Komplisert sett, vi bærer med oss alle svar og all kunnskap som er.
Det sies at den gale vet svaret, og at det er kort vei mellom galskap og genistrek. kem tegner streken. er det du. eller meg. Kem er geniet. er det den vise, den naive, den som aldri har sett, eller den som ser alt. den som utforsker eller den som stenger alt ute. eneboeren eller eksplodøren.

Kommandant Treholt er kommet på kino. Ninjatroppen. -Du. meg. Ninjaene, utenfor lerretet. Er de der. og ka kjemper de i så fall for. Er vi falt, faller vi nå, eller skal vi alltid være oppreiste, halvreist eller krummet. Og er man i det hele tatt då regnet for å ikkje ha falt.

Betyr et punktum at det ikkje stilles et spørsmål.

Hon står opp for seg sjølv. En gang for alle. Før hon gjør sin entre inn i det store rommet angrer hun på sin egen dristighet. Men, gudene har og sin rolle, og lar hon ikkje få gå fri no. Hon tar av seg sin hvite skjorte og legger fra seg alle lagene. Hon begynner å gå inn i folkemassen. Bare bein; legger, lår;  hon knepper opp skjorten. Flere bare flater kommer tilsyne.  De ser på hon. Mange øyne. Først lytter de ikkje. Hon beveger seg i massen. Synger fra dypet der inne. Lytter de? Hon merker kordan en stillhet som kommer når folk følger med, begynner å bre seg. Øynene; hun skimter lys der inne bak alt de andre. De kan ikkje gjemme seg for en som allerede står naken. For den nakne ser med nakenhet, uansett kor mange lag den andre har rundt seg. Hun fortsetter opp til stolen som står der oppe - et bakteppe til henne sjølv. Hun trer inn i bildet.

;
In disguise
I smilet fant gråten
sin kilde til liv
I latterens heshet
satt smertens kniv

I tåren sitt utspring
til alt det som var
kom veien til klarhet
ærlighetens svar

Hon satt i sitt stille
fant ikkje ord
for hjertet som banket
ble hemmet av spor

En kappe av sølv
en rustning av gull
å gjemme seg bak
å binde seg til

Det nakne barnet
bak alt det andre
det ekte smilet
det åpenbare

så lett som å gå
som i blomstereng
å finne sin vei
i sangen du sang
då du blei født
då du blei født
:
Let me be reborn, divine

Hun tenner sitt hvite lys og går ut døren. Stillheten blir værende i rommet bak henne. Massen forsvinner. Hun kler på seg.

Information - translation

Filters transforming
human minds
understand the evolution
we must rewind
.
information
bombs we drop
like cups of purple bubbles
we drink it up
..
rythms moving
across the sea
waves of communication
the unconcsious sees
...
the conscious mind
animal brain in the seat
reach the higher level
spirit of lost humankind

pling plong eller.. definisjonsramme

boof. kræsj.


er du pling plong?

definer kjærligheten

så taper du den

å være. då får du.

å forvente. du taper.

å bli. då ser du. men alltid for tidlig.

Magical 20 minutes. Maybe then we fly?

Sex. hjernevaskete oss. ka er det vi lærer om ka sex er? pornografi. tv. det er bang bang. just do it. goodbye. I don't care if you die. Vi overfører det vil lærer på tv skjermene til våre egne senger. Sex blir som vold om man skal følge pornoindustrien.

Eg sitter her som et mer opplyst menneske i natt fordi eg har vært så heldig å få blitt tilført nye elementer i sex- landskapet, av en vis mann - kunster.med sin åndelig tilnærming. fullstendig nedstrippet fra bullshittet vi tror er sex. Sex på den måten som pornobransjen bedriver er voldsomt. vold-somt, med vold blomstrer lett hatet. Det er ikkje vold-somt sier du? se på ansiktene! det ser ofte vondt ut det de driver med. Ekte sex er sex kor to mennesker hengir seg, og ansiktet skal være fyllt med behag. to myke ansikter som finner sammen og blir ett med det store univers.

Eg vil gi en utfordring til folk. Før du hopper til køys med noen. Ta deg 20 minutter og bare se den andre personen inn i øynene. Du vil se det du ikkje liker og det du liker. 20 minutters gransking inn i en annens sjel, det er mye informasjon! Om begge så fortsatt er sikker på at de liker hverandre og har lyst. go for it. Med åpne hjerter.

Gutter det går for er ikkje det samme som gutter som flyr. just remember.

til inspirasjon: les om tantrisk sex. sommerkrydder hvis du vil

Profetien

Profeti


Eg så oss første gang i en visjon. Noen kaller oss stjernebarna, andre lysets krigere. Atter andre, indigobarna. Glem merkelappen. Og ja, du himler kanskje med øynene og tenker at eg er endå en new age kvinne. Tja. Eg har ingen merkelapp. Men, om du vil kategorisere meg, så kall meg en av Moder Jords barn. En heks kanskje. En som tror på naturen. At svarene finnes hvis man lytter til rytmen og de evige sykluser. Harmoniske bølger. Som er i ferd med å bli så ekstreme for å finne det naturlige balansepunkt, at bølgene som slår den ene og andre veien, er i ferd med å skape så store etterdønninger at alt holder på å gå til grunne.

Eg så oss. Eg så de andre. Eg så dette fordi energibanene mine var blitt rensket. En spesiell mann med sin særegne kraft hadde dyttet meg videre. Folk kaller det healing. Noen kaller det bullshit. Hykleri. Placebo (som om det skulle være et negativt ladet ord, når det til syvende og sist bare viser kraften og hvor enhetlig psyke og materie er). Eg kaller det å bruke naturens kraft gjennom et annet menneske for å bli frisk.

Kordan havnet eg der i denne visjonen? Eg fulgte bare lyktene og stod utenfor healerens dør en dag. Kanskje førte disse lyktene mine meg dit fordi eg tror på mer enn det den vestlige legevitenskapen kan by på. Og ville få mer innblikk i kreftene. Eg tror på urkrefter, årelange tradisjoner fra andre strøk. Mye i livet bunner ned til troen. Og med troen kommer ofte endringen. Med hendene til healeren kom lyset mitt skarpere for en dag, og klarsyntheten over fremtiden rev meg nesten bort fra jorden. Men bare nesten. Eg så oss. Menneskeheten. Vi kom til å bli splittet i to leirer. De med hjernefrekvens på et høyere nivå ville finne hverandre, og forstå ting på en måte som den andre gruppen ikkje hadde forutsetninger får å verken sette seg inn i, og langt mindre få innsikt i. Den andre gruppen er flokken. Den konforme massen som drives av alle strømningene fra fortiden, som ikkje får med seg det nye, som må til for at ting skal opprettholde både bevegelse og harmoni på samme tid. Eg så denne massen, drive jorden endå lenger ut mot en grense som ville kunne utslette oss alle.



Ubalanse på alle nivå, fra natur til det sjelelige. Naturens rytme forrykkes, og vi forrykkes fordi vi er en del av naturen. Flere og flere ubalanserte sinn. Eg så det ville bli en krig. Mellom indigo og rødt. All ubalansen på alle plan ville gå hardt utover alle indigobarnas sjelelige helse, fordi indigobarn er sensible og følsomme i større grad enn de andre barna. Mange ville bli diagnostisert med både den ene og den andre diagnosen. Dette til tross for at indigobarna var dem med høyest forståelse og følsomhet for disse svigningene i naturen som selve menneskeheten hadde skapt. Og som slik sett bare ble et speilbilde, symptombærer av Moder Jords sykdommer. De som skulle vist veien. I stedet ble de plassert, som avvikere ofte blir, som gale. Nok en epoke i galskapens historie. Indigobarna denne gang. De røde på sin side, mangler antenner for disse ubalansene og påvirkes heller ikke på samme måten. Men absorberes i stedet i den pågående malstrøm av destruktivitet som er blitt skapt. Og siden de tross alt er flertallet har de myndighet og makt til å få avvikerne til å tie. Men, bare til en viss grad. For indigobarn finnes i alle samfunnslag, og noen røster er så sterke at de ikke kan slukkes. Stemmene får og har fått stor betydning for ettertiden og historisk utvikling.



Det ville altså komme en krig. Fordi de to gruppene ikkje ville klare å kommunisere sammen. To ulike frekvenser. Som aldri ville finne samme bølge. Kem som ville vinne, og kordan krigen ville ta form så eg ikkje. Men eg forstod så pass at eg kom til å havne i dette landskapet. Eg har alltid følt eg har vært fylt med et annet lys enn mange andre. Og få har forstått ka eg snakker om.

Eg så som sagt oss. Oss, en gruppe mennesker som etter hvert begynte å krysse mine spor. Som tenkte mye det samme som meg, som kommuniserte på samme vis som meg. Og som kunne forstå når eg la frem mitt syn på ubalanser og energier. Fra det øyeblikk åpenbaringen kom hadde eg egentlig ikkje noe valg. Eg måtte ta opp kampen for å skape en mer harmonisk verden. Uten mer harmoni ville eg for alltid gå ut og inn av ubalanser, symptomer, og forurensing. Eg har en ekstremt følsom kropp. Kanskje vil eg gjennom mitt liv, i denne kroppen, alltid måtte kjenne på alt dette som fyller min mor, Moder Jord. Men, eg vil fortsette å kjempe for verden. Fordi alt er evig. Når min kropp forvitres går eg bare tilbake til naturen i en annen form, og må forholde meg til akkurat det samme, bare på en annen måte. Og nettopp denne erkjennelsen får det til å fyre i hver eneste celle i kroppen, fordi eg då må forholde meg til all den ansvarsløsheten eg ser rundt meg hver eneste dag, på en annen måte. Om eg gir faen i at andre gir faen, så hjelper det ikkje. Nettopp på grunn av denne evigheten. Sirkulariteten. Likegyldigheten blir vår egen bane. Derfor velger eg å handle, forsøke å gjenopprette harmoni. I tunge stunder kan eg si til meg sjølv at dette er ikkje mitt ansvar. Det er de andre sin skyld. Men kor leder det meg? Når vi kommer fra det samme, og skal bli til det samme. Og har vært det samme. Mangfoldighetens og menneskehetens uttrykk forvirrer meg. Og kan få meg til å vakle ved min konklusjon. Like fullt. Om eg bryter ned delene kommer eg alltid frem til det samme. Eg må forsøke. Ellers blir eg et sykt menneske.



En drøm har oppi dysterheten gått i oppfyllelse. Fordi eg har møtt andre som gir meg håp og mot til å fortsette. Og som kjenner alt det eg forsøker å beskrive, på min måte, på sin måte. Og som basert på dette gjør noe deretter. Det har reddet meg fra galskapen. Galskap kan defineres som så mangt, men ofte handler det om normalitet – flertallet, og de ekstreme sidestykkene - avvikerne. Den kompliserende faktor er at den selvoppfyllende profeti kan gjøre selv den mest sunne og friske avviker til et menneske som blir gal.

Det å fremlegge en visjon som man påstår at man har sett er kanskje en dristig ting å gjøre i forhold til nettopp dette. Men, eg velger å gjøre det likevel. Om det er fantasi eller blir/ er virkelighet vet eg ingenting om, men eg vet at ved å skrive dette, finnes det helt sikkert mennesker der ute som kan finne kraft i historien, og som kanskje har sett det samme. Og som ikkje vet at det finnes flere med samme trangen til å skape en mer harmonisk verden. Kanskje er det nettopp disse ordene som kan redde deg der ute fra å konkludere med at du er gal. Eller som får deg til å stå på videre. Så lenge du klarer deg i hverdagen er du frisk. Og så lenge du puster og er, har du like stor verdi som et hvilket som helst annet menneske. Du kan tjene mye, du kan tjene lite. Like fullt, penger, er noe som ligger utenfor oss sjølv, symboler. Og vil aldri, når det kommer til stykke, kunne si noe om din egentlige verdi som menneske i seg sjølv. Eg er lei meg fordi mange glemmer at abstrakte enheter ikkje alltid kan måles i konkrete termer. Vi er mer enn materie. Vi er mer enn våre ting. Eg er like mye verdt som deg, selv om eg en dag valgte å sitte på gaten med en kopp i hånden. Det er det sjelelige, åndelige som er redningen til verden. Fordi ubalansen bunner ned i det materielle. Overforbruk. Vi higer etter mer som følge av vårt verdisett. Verdisettet er for mange basert på penger og ka man kan kjøpe. Man higer etter mer enn man trenger. Noen kaster mat i søpla, andre sulter. Noen lever et langt liv i en jobb som bringer mange millioner på konto, men er ulykkelig og alene. Andre lever fra hånd til munn, men følger sin egen røst. Og dør lykkelig.

Eg så en krig. Men, om eg skulle ropt på håpet, så ville eg ropt at kampen er en kamp som menneskeheten må kjempe sammen om. Rett og slett for å redde jorden, som er vårt hjem fra å bli en stor sort kullklump hvor ingen kan leve. Enten man er rød, rosa eller indigo.

Likhet baby! - vi er alle del av det samme

...lykken finner du overalt

Eg gar fundert mye på tanken, eller rettere sagt paradokset: å tilhøre en større helhet, og være et enkelt individ. Og i forlengelsen, kordan det kan være slik at noen har ekstreme mengder ressurser, mens andre ikkje har en dritt. Eg har mang en gang vært forbanna, eg bryr meg, selv om eg opplever at mange andre følger individualismens vei. Altså heller mot individ, over helheten/ kollektivet.

Eg har og fundert over verditrender, som eg tror henger sammen med nettopp dette. Eg opplever at hovedtrenden er materialisme (altså vekt på at det materielle som det vesentlige ved å eksistere, forklart på enkelt vis ) og individualisme, samt kapitalisme (altså vekt på salg, produksjon, forbruker samfunnet). Eg er vel ikkje den eneste som mener det. Mener å ha lest hist og her at det er forskning som viser det også, men altså, eg er ingen vitenskapskvinne her på bloggen, så referanser avstår eg fra. Eg er fri i mitt eget univers...Har nevnt en som heter Kasser før, så dere kan jo lese ka han har å si. Mener det ligger i denne gaten.

Eg kjenner en klok mann med et stort hjerte, som kan sine ting. Eg blir glad av å prate med han, for han ser mye av det samme som meg. Det var nok kanskje han, som i utgangspunktet lærte meg mye av de samfunnsverdiene eg har i dag.

Eg ønsker meg: Et samfunn kor mange kan ha det bra samtidig, et samfunn med liten forskjell mellom fattig og rik. Eg vet mange individualister/ kapitalister vil si, at då yter vi mindre. Motsvaret er at det ikkje er en linje mellom likhet og mangel på belønning hvis man gjør en god innsats som kommer samfunnet til gode. Og kordan måles egentlig innsats? i dagens pengesamfunn er det "pengeflyttere" som min kloke venn kaller det, som får mest profitt; bankmenn, aksjespekulanter etc. Og her er det et sprik mellom samfunnsnytte og lønn...

I forlengelsen av denne kunnskapen som vennen min har fortalt meg om, så tenker eg for det første at eg er helt enig. Og for det andre begynner det å brenne. Eg tenker på alle de menneskene eg har truffet som gjør mye nyttig for samfunnet: altså kunstnere; musikere, tenkere, skribenter, livskunstnere - you name it. De sliter med å få endene til å møtes. Eg blir trist av det, fordi eg mener de gjør viktige ting for samfunnet og fremmer en positiv utvikling. Eg tror dessuten at alle mennesker bidrar med noe viktig, bare med  være seg sjølv egentlig. Sånn skapes helheten.

Materialisme er en tidsånd eg merker/ opplever på min kropp og mitt sinn. Den kloke vennen min har sitt å si om den saken: finn verdier som er bygget på andre ting enn materialismen (altså indre verdier; verdier som ikkje kan tas på som dyr bil, hus etc.). Eksempelvis solidaritet og fellesskap, at man bekjemper sosial ulikhet. Og ikkje minst fremme et samfunn som ikke stiller krav til at alle skal fungere perfekt. Med andre ord toleranse og åpenhet.

Eg blir jublende glad eg, fordi det finnes en vis mann som tenker mye det samme som meg. Og dessuten føler eg meg heldig, fordi eg vet at det finnes mange folk med andre verdier: Bossafamily, folka på Vågenjammen, og mannen i gaten (altså tilfeldige som eg prater med), min brevvenn, og kanskje deg som leser.

Eg har hørt tusen ganger at folk er enige med meg i ting og tang, men flyter likevel med på bølgen. Ka med å ta et skikkelig standpunkt og vise ka man står for? Det tror eg på. Handlingskvinne som eg er.

Coincidence - or faith?

Har du hørt om tiltrekningsloven? At man får det man skaper i tankene?
Og at man egentlig ikkje trenger å gjøre annet enn å følge med på ka som dukker opp, så skjer akkurat det du vil skal skje.

Mange folk eg treffer er blitt utrolig avhengig av mobilene sine. Men, noen gjør motsatt :) Det lever uten mobilen, og klarer seg fint likevel.

Dagens lille utfordring: prøv noen dager uten mobil, og vær bevisst på ka som skjer. Om du tør å slippe taket, kommer deg ut og begynner å kikke deg rundt, så kommer du til å oppdage at det meste ordner seg veldig greit uten å lage masse avtaler på forhånd.Følg naturens puls! Og eg tror du vil kjenne det ti tonn lettere, og ha det mer morsomt :-) Og du vil treffe på deg folka du skal treffe. Uten å måtte lage en eneste avtale på forhånd. It is so FUN!
...og det er dette eg mener er tiltrekningsloven.

Husk å kose deg i sola. I dag er det forresten store ting på gang. KAKKMADDAFAKKA spiller på Teglverket i kveld. Og rundt om i byen dukker helt sikkert diverse minikonserter opp. Så kom deg UT!

Foxes have holes and birds have nests...

...but the Son of Man has no place to rest -


Eg har en brevvenn, en vis og særdeles kul venn i så måte. Har du en? Det er en ganske deilig måte å bli kjent med et annet menneske på. Du har kun ordene å hvile deg på, ingen mimikk, ingen kroppskontakt. Kun ordene. Her om dagen fikk eg noen ord, som Jesus/ Mr Yang sa eg kunne dele med folk her på bloggen min. Mr Yang er en grei fyr med masse i hodet.
Til meg skrev han:
Om jeg ønsker ett lettere sinn, så leser jeg dette.

Si meg noe som sier deg noe!

si meg noe som ressonerer!

si meg hva slags premisser du har lagt fra deg, eller om du noen gang har hørt om triceratop og diplodocus.

Si meg hva det er du gjør som du vil!

si meg hva som blir for mye noen ganger

si meg hva fredelig og avslappet betyr for deg

si meg hva som sier deg noe!

og si meg hvor kul du er!


- Synes det var fine setninger eg.
Kult at du ville ha det her på bloggen mr. Yang :-) ser frem til neste brev.

Kjærlighet i par, i tre, eller fir?

Eg prater med en venn av meg, og vi kommer vel frem til at på et eller annet plan, så søker alle vi kjenner en partner (altså de som ikkje har det). Eg synes det er rart at den drivkraften kan være så sterk. Eg for min egen del vet heller ikkje helt ka eg tror på når det gjelder dette partner og kjæresteri greiene. Noen tror på den evige kjærligheten kun til en annen. Altså prinsen som kommer ridende på den hvite hesten og vinner prinsessen og halve kongeriket. Og så lever de lykkelig alle sine dager...eg lurer. Er det mulig? mennesket forandrer seg durabelig mye gjennom et liv, og kem man passer sammen med, og har det godt med på et tidspunkt, kan rundt neste livssving vise seg å være helt feil. Men, noen fullfører denne veien og har det godt sammen. Kanskje er dette veien for de stabile menneskene? Hm.

Så er den andre varianten. De mennesker som lever i et firkantforhold. Eg så en svensk forsker på TV for en stund siden som levde slik. Feminist i så måte. Hun var storfornøyd. Man merket gjennom intervjuet at hun var åpen og ganske radikal i sin virkelighetsoppfatning. Og eg tenkte, at for henne å leve i et enkelt parforhold ville være det samme som å frata både frihet og inspirasjon. Eg tror at for at et slikt forhold skal fungere, så må sjalusi og eierskapsfølelse være nærmest ikkje-eksisterende, mens frihetsfølelsen være det fremdtredende.

Meg og min venn prater videre om å jakte. Jakte på drømmen. Og drøm og virkelighet er ikkje det samme. Drømmen er en ting, men den blir et filter å se virkeligheten gjennom. Og det å skvise ting inn i preksisterende bokser, er som kjent ofte en vanskelig, noen ganger, umulig prosess. Forestillingen om drømmepartnerens egenskaper påtvinges folk. Det er lett å skape selvoppfyllende profetier, alle kan passe inn i en drøm på noen områder. Men, ka med alt det andre man går glipp av hvis man skal se folk sånn? Det er vel bedre å ta folk som de er, uten å dømme så mye på forhånd? Har man skvist personen inn i drømmen, medfører det logisk at personen, uten intensjon, mest sannsynlig vil kunne skuffe, fordi han eller hun ikkje er helt slik som drømmen dikterer. Mitt siste, og for meg, viktigste spørsmål: kor stammer drømmen fra?

Et frittflytende liv - illusjon eller virkelighet?

For de som av og til er innom bloggen så husker de kanskje at eg tidligere har skrevet om Dan Devero. Han inspirerer meg stadig. Først var det bare den overraskende mørke stemmen på jammen på Vågen som fikk meg oppmerksom. Siden tumlet eg over han på ny på Cafe Knøderen. Eg fikk så servert en slags tekst (portrett?) om den unge/ gamle mannens liv. Det synes eg at du og burde få med deg. Og eg legger derfor ut en link her: trykk

Ellers, gjør det merkelige været for tiden at det blir en merkelig verden, med tilsvarende merkelige mennesker og merkelige opplevelser.

Etter å ha lest intervjuet kan du sjekke ut denne linken:
Om å være aleine

Paradokset: hvis alle henger sammen, og vi er separate individ, blir vi noen gang aleine då? Eller omvendt, hvis vi alle er enkeltindivider, kordan kan vi då være noe annet enn aleine?

Hundeteorien og teorien om kjærlighetens opprinnelse

Klokken runder midnatt. Vi sitter i en loftsleilighet fyllt av alskens vakre ting. Gamle klenodier fra fordums tider, bøker, bilder, og kanskje også gode ånder. Her sitter eg sammen med en venn. Vi snakker om kjærlighet ved første blikk. Nysgjerrigheten min brenner som vanlig sterkt. Eg tar frem spaden og begynner å grave litt.
- finnes kjærlighet ved første blikk? Eg kikker på vennen min. Han kikker ut i luften. Griper om noe usynlig.
- Eg tror på kjærlighet ved eggløsning.
Eg begynner å le. Lurer på ka han mener. Eller, det vil si, eg kan forstå ka han mener, men eg trodde kjærlighet handlet om mer enn den dyriske kraften. De to tingene mener eg forøvrig ikkje nødvendigvis er det samme heller.
- Altså, eg tror på kjærlighet ved første blikk hvis kvinnen har eggløsning. Hvis ikkje, tror eg ikkje det er mulig.
Altså mener han delvis ja, og delvis nei. Et tidsbestemt fenomen. I mitt indre tenker eg på kvinner som er kommet inn i menopausen. Finnes ikkje kjærlighet ved første blikk då liksom? Hm. Eg unnlater å si noe om et argument som kan kjøre hele teorien i grøften. Lar min venn få fortsette. Han er en innmari god historieforteller.
- Så, ideen er som følger, man skaffer seg rett og slett en hund. Lærer hunden opp til å lukte når kvinner bærer den røde flod. Og så er det bare å telle dager til egget faller.
Jaha, ja. Og så liksom?
Han fortsetter,
- og så er det bare å oppsøke kvinner når de har eggløsning, og så ser du jo om det klaffer.
Eg bare rister på litt på hodet, og ler enda mer. Hundeteorien. Eg tror vennen min blir litt irritert på seg selv fordi han forteller meg en av sine store hemmeligheter. Eg er tross alt kvinne, selv om eg og er kompis. Vanskelig dilemma sant, avsløre teorier til det kjønn det gjelder. Eg tenker, kanskje kan det virke som en kilde til inspirasjon til menn, for å finne kjærligheten? For kjærlighet, ved første blikk, andre blikk, eller tusende blikk, den er vi enige om finnes.

Kjærlighetens opprinnelse:

Kor stammer kjærligheten fra? Eg undres. Igjen har vennen min en forklaring.
- For lenge siden fantes bare encellete skapninger. Så kom virusene til og gav seg til å angripe. De encellete vesen måtte jo forsvare seg sant. Og da skjedde mirakelet. Kjærligheten sattes i sving. Fra å være encellete, begynte de å bli flercellete. For å kunne beskytte seg bedre. Det ble vanskeligere for virusene å finne seg til rette og skape sykdom. Så kjærligheten er altså denne celledelingsprosessen.

Det virker kanskje som en søkt teori, og kanskje har eg ikkje fanget opp hele logikken. Men, utviklingen er visstnok basert på vitenskapelige forklaringer. For å trekke en analogi, for å skape mening ut av det for min egen del, så betyr det at kjærlighet er en fruktbar kraft som er til for å beskytte mot det syke og føre verden videre. Kanskje.

...til ettertanke...

...Noen ganger blir man overveldet over kor mange ting som er mulig å fylle seg sjølv og sitt hus opp med. Ka skal vil egentlig med alt? Og mye vil alltid ha mer. Blir man mer lykkelig av å eie mest mulig av det nyeste nye mon tro? Blir man lykkeligere av å jage etter å tjene mest mulig penger? Hm...Det leder med til denne oppdagelsen:

Her en dag kom eg over en bok av Tim Kasser, "The high Price of materialism". Boken tar blant annet for seg kordan grunnleggende verdier hos mennesker påvirker velvære og lykke. Kasser har forsket på temaet, og studiene hans viser at personer som var svært fokuserte på materialistiske verdier kom lavere ut på faktorene personlig velvære og psykisk helse sammenliknet med andre med lavere materialistisk orientering. Det er andre enn Kasser som har funnet tilsvarende resultat. Kasser skriver videre at materialistiske verdier knyttet til rikdom, status og image virker mot nære relasjonsbånd til andre og tilhørighetsfølelse. Både nære relasjoner og det å føle tilhørighet ansees som viktige faktorer for psykisk helse (hvis du har lest innlegget mitt om ignorering som sjekketriks, husker du kanskje Maslows behovspyramide. Den er særdeles relevant her).

Et materialistisk verdisett fører med seg et sterkt fokus på rikdom, berømmelse og image, noe som underminerer tilfredstillelse av grunnleggende behov som autentistet og autonomi.

hm. hm. hm.

...så då er det kanskje noe i ordtaket at lykke ikkje kan kjøpes då?
Selvsagt, vi mennesker har grunnleggende fysiske/ materielle behov som skal dekkes for å være lykkelige og bekymringsfrie, ligger vi under denne grensen, blir vi ikkje glade, men eg tror ikkje vi blir dobbelt så glad av å ha dobbelt så mye, når det grunnleggende tanken er fyllt opp.

For meg betyr slike funn som Kasser beskriver, at det er viktig med balanse mellom det åndelige/spirituelle og det materielle i forhold til ka som skal gi et menneske mening i livet.

...og meningen med livet er kanskje nettopp å skape mening?

Ok, dette var kanskje litt heavy stuff. Neste gang skal eg skrive om noe mer lekent. Lover!

Hekseri på en søndag

...for å ta opp igjen tråden om hekser...
Har du tenkt mer på ka du legger i ordet heks? Når eg forteller folk at eg har en venn som er heks trekker den fleste på smilebåndet eller hever på øyebrynene. De fleste assosierer heks med magi, det onde, bål, og det overnaturlige. Og kanskje og en kvart del med galskap. Men, sånn er det vel med det meste utenfor det "normale"...

Heksen som eg kjenner er egentlig bare en god person med sitt syn på verden. Hun tror på naturen, sesongvariasjoner og feirer spesielle merkedager som for eksempel Allehelgensaften. Eg fikk være med å feire i fjor. Hekser tror på naturens krefter. Sånn eg forstår det, vil en heks hele tiden forsøke å handle i tråd med naturen og ære den. Om man blir syk kan man bruke urter og steiner til helbredelse. Noen av disse levereglene er, som du ser, ganske generelle. Heksevenninnen min sier selv at hun er heks på sin måte. Andre hekser praktiserer på andre måter. I Bergen finnes også hekser forresten...og  menn kan også være hekser.

Hekser tror også på ulike guder som man kan be om hjelp. Min heksevenninne har et lite alter hvor hun oppbevarer sine steiner, og hvor hun mediterer hvis hun trenger styrke. For meg er dette en av mange måter å mestre en verden med utfordringer, finne mening og skape en fredelig sinnstilstand.

Det er kanskje fristende å begynne med latterliggjøring rundt heksegreiene. Men vær forsiktig. Husker du - en gang i tiden gikk vi mennesker rundt og trodde jorden var flat, og folk ble drept fordi de gikk inn for at jorden var rund. Kanskje finnes det sterkere krefter i naturen enn vi tror...

Forresten...Tror du på noe? og kordan finner du fred i deg sjølv?



...i tillegg til å være heks er venninnen min også kunstner. Om du liker det hun lager og kunne tenkt deg å kjøpe bilder av henne. skriv det inn i kommentarfeltet, så skal eg sette det i kontakt med henne.

Inderlighet baby...

Noen ganger treffer man mennesker man tenker er kloke og har mye livsvisdom - uavhengig av alder. Eg traff en slik person her en kveld
.
Eg husker eg kikket på han då han kom inn døren på Opera. Han hadde en helt spesiell aura rundt seg. Eg fikk assosiasjoner til stjernehimmel en kald vinternatt, Rondane, havet. Han skilte seg definitivt ut fra resten av kveldens Operabefolkning. Eg satt foran PC-en min. Skrev litt, blikket vandret mot mannen gang på gang...

 Vi kom selvsagt i snakk. De store greiene. Vi undret oss. Det var liksom kvelden for det. Noe med stemningen. Rå og våt bergensluft, med undertoner av en kommende varm vår (forhåpentligvis). Opera med dempet belysning.

Eg delte litt av min livsvisdom; alt er mulig, og man kan få til det man vil, bare man står på. Han kikket granskende på meg. Ingen flakking. Introvert blikk. Han var forstatt like søkende etter sine levesetninger, men hadde kommet frem til dette:
1. Moral. Kjenne den inn i ryggmargen og følge den. Moralen er kanskje det viktigste man har.

Eg lurte på kordan man kommer frem til sin moral. Et vanskelig spørsmål å svare på. Eg tror vi begge ble enige om at moral er foranderlig, men når man finner visse prinsipper som oppleves som en sannhet for en sjølv, så skal man følge den. Til punkt og prikke. Eg tror man er heldig hvis man klarer å grave så dypt i seg sjølv og finner slike svar. Dra kunnskapen om moral utfra det man erfarer der ute i verden. For virkeligheten endres hele tiden, og rett og galt vil alltid være relativt til et eller annet utenfor en sjølv. Mener eg.

Eg lurer stadig på ka som egentlig er meningen med alt? Korfor er eg her? Kor skal eg? Ka er målet?
Den vise mannen gav meg et svar, som gav gjenklang av et eller annet inni meg sjølv.
Dette kan sammenfattes i punkt 2.
2. Inderlighet. Man skal kjenne etter ka man har et følelsesmessig inderlig forhold til. Og følge den tråden.
Det gir mening, fordi inderlighet handler kanskje om lidenskap. For meg iallefall. Lidenskapen kommer fra kjernen i oss sjølv, kall det sjelen om du vil. Lidenskapen, eller inderligheten vil være nært forbundet med de evner man er sterkest på. Tenkte eg då han pratet, for å fullføre tankerekken hans på sett og vis. Den vise mannen brukte egentlig mer kroppen og blikket når han snakket enn ord. Musikkfyr, han som så mange andre. Uttrykker seg best gjennom høyre hjernehalvdel (ikkje verbalt). Få ord kan si mye. Når de representerer essensen.

Kanskje en ny bit i puslespillet om ka som driver mennesker fremover, eller bakover? Hm...

Eg takker han, gir han en klem. Skriver videre. Når eg snur på hodet er han forsvunnet.

Ka er en heks?

..kveldens lille tanke-eksperiment til deg. Er hekser onde? Er de gode? Ka er en heks? Finnes magi? naturkrefter som kan manipuleres?

Mitt forhold til hekser er personlig. Eg har en hjertevenninne som er heks. Derfor vil eg at du som leser tenker gjennom hekseriet. Så kommer eg tilbake med ka en virkelig heks kan være...

Et lite tips: tenk litt eksistensielt - hvis du tør. Dykk ned i dypet og kjenn etter. Du vet. Religion. Krig. Og fred. Kordan ting henger sammen.

Har du ikkje gått den veien før, så er det jammen på tide. Husk, det er fortsatt vinter ute, selv om våren er på vei. Med mørke skal mørke fordrives....uuææw!

Finally!

Etter pc kræsj, prøving og feiling av funksjoner her inne på bloggen og tilslutt god hjelp fra en klassekompis fra fordums tider; Kramer, så falt universet mitt på plass tilslutt. Ah..det kjennes godt!

Her på bloggen min skal eg skrive om min utforskning av verden, nærmeree bestemt Bergen. Eg kommer til å skrive masse om musikk og småkonserter. Fordi eg elsker musikk. Videre skal eg skrive en del om rare psykologiske fenomen, kanskje prate med noen kloke mennesker innenfor det feltet om kordan vi kan skape et enda bedre samfunn med fokus på frihet og åpenhet. Eg skal og skrive om folk eg har truffet på her og der som har fått til noe bra fordi de valgte å følge sin egen vei.

Eg har dessuten satt i gang med mitt eget lille forskningsprosjekt som no har pågått en stund. Eg har rett og slett satt meg sjølv på saken å finne ut mer om dette sjekkegreiene blant gutta...Ka e det egentlig de driver med? Eg har pratet, kanskje sjekket til sjølv, og fått hentet inn mange morsomme historier. Hele den greia her begynte med at eg for det første leste The Game, og deretter så hele Sex and The City. To ulike verdener på sette og vis. Rått og brutalt på begge sider. Eller vakkert...Eg har ikkje helt tatt standpunkt til dette sjekkegreiene. Det eneste eg vet e at sjekking ofte fører med seg mye moro og mange folk.

Eg kommer helt sikkert til å skrive om mange andre rare ting og. Eg vil iallefall blogge med det formål å gi folk som ikkje har så mye peil på ka som skjer av artige småkonserter og andre snasne begivenheter et innblikk i noe av det som skjer. For det skjer innmari mye bra og artig!

Dessuten e eg som engasjert medmenneske opptatt av å bidra med å skape mer rom for frihet til å være akkurat den man e, altså gjøre det avvikende mer normalt. Henger du med? Friheten går og på å være fri til å leve et liv slik man sjølv vil, og ikkje et liv etter regler som man tror man må følge fordi de fleste andre gjør det...

Jaa, det får være nok intro. Kan hende kommer det en tegnekunstner med på laget etterhvert. Han har forøvrig tegnet profilbildet mitt, over noen glass rødvin/øl. Han sjølv blir vel kanskje ikkje overbegeistret no, når han ser ka eg bruker det til. Men, det får han tåle. Og kritiske blikk får ha med seg i sekken at bildet ble tegnet på maks to minutter, for vi måtte rekke bussen til byen. Som vi likevel mistet. Siste bussen.

Yes, god lesning. Tips og kommentarer mottas med takk. Då sender du meg en mail eller bruker kommentarfeltet!