Hjernene våre tar rotta på oss, og vi lager det så himla komplisert. Og alt blir særdeles vanskelig. Til og med min hjerne begynner noen ganger å tenke at no får vi fanden meg holde opp, og heller stikke fingen i jorden. Lage det enkelt. Bak kake. Smil av det. Lek i sandkassen og le. Whatever. Så lenge det er enkelt.

For å gjøre det hele litt enklere:
Venn 1 bruker å si: vær deg sjæl. Ikkje vær sjenert. Gi meg den klemmen. Slutt å hold tilbake. La deg sjølv skinne på andre, og ta imot alle solstrålene som faller tilbake på deg sjølv. Slutt å være redd. Noen ganger gir eg deg en klem, andre ganger gir eg deg en. Noen ganger en delt på likt. Må det være vanskeligere enn det??

Venn 2: det eneste man står til ansvar for er seg sjølv. Og gjør du noe som skader deg sjølv så får du ta støyten. Slutt å skylde på alle andre. Folk må ta seg sjølv i nakken og ta konsekvenser av sine valg. Vi er et navlebeskuende folk by the way. Alt tatt i betraktning handler oftest om ka som er best for menneskeheten. Men, verden er mer enn som så: Planter, jord, dyr!!

Eg sier:
Le!
gjør noe skøy
Løp og snurr
tull!
orker ikkje mere
krusedull tusseri
Vikl ut floken
få ut fingen
kjenn på vinden
spis bolle
med kanel i svingen
dans, syng, lek
gjør naboen et pek
finn deg en elsker
eller en ny venn
slang deg i parken
eller bruk tiden
på å tjene litt spenn

vil du være med å leke
le og lage sprell?
få fart i baken
finn frem kaken
tenn på lyset
lukk opp døren
glis til meg
i stedet for å være surpomp

fakta fan
det hjelper å smile¨
så smil til meg
eg skal smile til deg

Sykkelmannen

Eg går og gleder meg til denne våren...selv om snøen fortsatt faller, har eg et håp om at den er like om hjørnet... Eg gleder meg til å gå med lette klær og sko! Våren assosierer eg med å sykle gjennom gatene, og også med Sykkelmannen. Sykkelmannen er en ildsjel som driver en miljøvennlig sykkelforretning kor det brukes resirkulerte ressurser til å reparere brukte sykler som i utgangspunktet var sett på som søppel. Eg kjøpte sykkelen min hos han, og siden det har våre veier krysset spor når tiden har vært rett for det.

Sykkelmannen brenner for å ta vare på jordkloden vår, sikre en bærekraftig utvikling. Eg husker eg fikk en tale om kor synd det er at folk kaster ting som egentlig kan brukes, eller repareres, då eg var innom forretningen hans første gang. Han uttalte seg ganske bastant om at det er å kaste dritt på andres håndverk når vi kaster for ekspempel sykler før levetiden deres er over. Eg spurte litt mer om ka han mente med det. Han forklarte at mennesker tross alt har lagt ned energi i å lage gjenstander, og det er forferdelig synd når vi tillegger tingene så lite verdi. Ting kan repareres. Eller noen av delene kan brukes om igjen. Og et eller annet sted der ute i verden er det faktisk mennesker som har jobbet hardt for å få i stand produktet. Vi kaster alt mulig så lett fra oss. Han savnet/ savner og mer kvalitet på ting. Litt som i gamle dager. DBS sykler for eksempel, de kunne man ha et helt liv. På sykkelfabrikken (som eg kaller det), så eg flere gamle DBS sykler som Sykkelmannen hadde fått lappet sammen. Fine gamle sykler!

En annen grunn til at det er akkurat en sykkelforretning Sykkelmannen driver, er at han skulle ønske at folk brukte sykkelen mer, i stedet for bil. I Amsterdam (bildet under) har det egne sykkelparkeringshus, det skulle han ønske at Bystasjonen og kunne bli. Vi bruker bilene altfor mye (noe de som bor på Danmarksplass muligens har merket noe til denne kalde vinteren, fysj for en luft det har vært der). Når eg prater med Sykkelmannen om miljø, så er det aldri moraliserende. Han prater bare om drømmene sine og retter ikkje pekefingeren verken mot meg eller andre folk. Han ser bare verden rundt seg, samtidig som han gjør det han kan for å få til en endring.

Eg gleder meg til solen varmer mer, då skal eg sitte utenfor sykkelfabrikken i solveggen og kose meg. Diskutere, spørre og undre på korfor vi mennesker er som vi er. Eg tror sykkelmannen synes en del av oss er litt skjødesløse og gir jordkloden vår for lite kjærlighet. Eg tror sykkelmannen synes vi er rare, fordi mange ikkje ser kor vakker jorden er, og måten vi lager større og større søppelhauger rundt omkring. Når det tross alt er vårt hjem det er snakk om. Sykklemannen elsker jorden tror eg.

Hvis eg noen gang skulle tvile på ka eg vil her i verden, så tenker eg litt på Sykkelmannen. Han får ting til, og står på, til tross for at mange ikkje helt forstår korfor han gjør som han gjør, og brenner for noe som mange er likegyldige til. Han gir aldri opp!

...sånn kunne det sett ut hvis Bystasjonen var fylt med sykler og ikkje biler...
                          .......................................................
No skal eg ned i boden og ta frem den lille sykkelen min og få vasket og stelt den. For eg er sikker på at våren kommer hvert øyeblikk!

Sykkelmannens forretning heter den Grønne sykkel. Hvis du ble litt nysgjerrig og kanskje har lyst å snakke med han du og, så kan du kikke her: Den grønne sykkel

Syng for meg på den blå steinen baby, så skal du få et kronestykke!

Det er alltid kjekt å få inspirasjon og gnist ved å treffe folk som lever litt på kanten. En fin kant. Då tenker eg på den daglige brød kanten. Kordan overleve. Det viser seg at det kan være enkelt. Særdeles enkelt. Og fantasifullt. Det gleder meg å få møte den salgs mennesker. Eg får mot! Drømmen min blir mer levende. Fordi min drøm ikkje kan sammenfalle med følgende scenario: stå opp kl 7. Då ringer vekkerklokken. Pling Pling Pling. Akk og ve. For de som e medlem av B-gjengen og ikkje A. Så, fyke rundt, en sokk der, en sko der. Bil, buss, båt eller bein til jobben. Så er man der og gjør sine dugleiker. Hjem. Middag. Nyheter. Litt huslige gjøremål. Muligens en kafetur. Snork. Dagen var gått. Det finnes altså andre muligheter...
- Ok. Bli ikkje sint på meg om du har det sånn. Flertallet lever jo slik. Eg vet det. Og eg vil absolutt ikkje fornærme noen. Om det er din drøm, så er du kanskje mer heldig enn meg. Du får det jo på en måte enklere, samtidig som drømmen din går i oppfyllelse. Skjønner? det handler bare om å ha ulike forestillinger om kordan man vil leve livet...
Til deg då, som bærer på en drøm som gjør at man må  leve litt fra hånd til munn, i realiseringsprosessen av drømmen, så kommer det herved litt inspirasjon.

Her en dag stakk eg innom jammen på Opera. Aleine satt eg der i baren og hørte på åpningssettet. Det kom en fyr inn med gitarkasse. Krøllete mørkt hår. En kjekkas om man skal kategorisere. Han satte seg ved siden av meg i baren. Det fyrte i hjernebarken min. Eg har sett han før, tenkte eg. Kor? Kor? Han smilte til meg. Eg smilte vennlig tilbake. Man skal alltid gjengjelde et smil med smil. Positiv synergieffekt.
Eg hørte videre på musikken. Innimellom kikket eg på han. Kor baby, kor?
Han hadde en bok i jakkelommen. Det var tegnet eg trengte. Folk med en bok i lommen kommer eg lett i snakk med. No hadde eg dessuten fått husken på kor eg hadde han fra.

- Du, har du spilt på den blå steinen i det siste?
Han smilte nok en gang til meg. Tok en slurk vann. Han så ikkje forbauset ut over spørsmålet mitt.
- Ja vi spilte sist torsdag i solskinnet. Jeg og kompisen min.
Østlending...
- Så kjekt da. Eg visste eg hadde sett deg før. Det tok litt tid før eg koblet, det var derfor eg smugkikket på deg...
Vi ler litt.
- Eg så deg spille der i januar når alle studentene var tilbake i byen. Ventet på en venninne. Eg ble så glad av å høre på. Dere var morsomme. Og flinke.
Vi håndhilser og utveksler navn.
Han forteller at han tjener gode penger på det. En dag tjente de 3500 kroner.
- Ka lever du av ellers då?, spør eg.
Eg lurer visst ofte på det. Kanskje trenger eg inspirasjon, eller kanskje synes eg bare det er morsomt å høre folk fortelle om det daglige brød. Mest det siste tror eg.
- Jeg er så heldig at jeg har fått stipend fra hjemkommunen min.
Han smiler igjen.
- Så jeg har all verdens tid til å gjøre det jeg vil, nemlig jobbe med musikk. Vi spiller litt rundt om, jeg og bandet mitt. Tjener litt penger der og faktisk.
Smart fyr. Han har sånn utstråling kor man tenker, han der vet å komme seg dit han vil. Og han vil alltid ha slik at han klarer seg. Det stemmer jo for så vidt med det han sier.

Åpningssettet er over. Og han skal på scenen. Og eg har fått inspirasjon. Neste gang tar eg min bok i jakkelommen og. Ah, jazzy toner. Jazzgutt.

hvis du ler litt, så griner du mindre...og verden blir gladere

Et smil til en forbipasserende, og sannsynligheten er stor for at du får et smil tilbake. Det gjelder å gjøre hverdagen lys og leken. Hvis du føler deg litt lettere vinterdeprimert, til tross for at snøen har gjort dagene lysere i det siste, så ta turen til Ricks, Visekjelleren på onsdag.

Da er det stand up show for alle penga. Det koster 110 kr og det er 20 års aldersgrense. Dørene åpner kl. 20 og showet starter kl. 21.

Fem stk skal på scenen: Sigrid Bonde Tursvik, Thomas Anthun Nielsen, Rune Lothe, Eivind Salen og Nils Ingar Aadne.
Fire av fem har eg lite kjennskap til, men eg kan si mange varme ord om Thomas Anthun Nielsens show. Han har eg sett på Humorlaboratoriet på Lille tidligere. Og også på Ricks. Humorlaboratoriet er et slags prøverom kor stand up folka prøver ut nytt materiale. For å ha det på det reine. Siden eg ikkje kjenner til de andre som skal på scenen, så dedikerer eg litt rom til Thomas Anthun Nielsen...

    

                                                                                                    Et kunstferdig bilde av Bad boy Thomas

Humoren hans er hjertevarm, og ofte med en selvironisk tvist. Etter min mening. Eg ler fra magen når Thomas forteller vitser. Ofte en stund etter at de andre ler, eg har en tendens til å bruke tid på å ta poenget...Men tilslutt forstår eg (prompe og fis forstår eg derimot med en gang, og ler meget hjertelig av det, men det er gjerne ikkje helt stand up materiale). Thomas driver forresten og reiser litt rundt i landet for tiden og gjør stand up. Sist sett i Oslo! Med gode mottakelser sies det. Er du interessert i å lese mer om ka Thomas driver med så kan du jo stikke innom bloggen hans: http://anthun.wordpress.com/ 


Det som kanskje imponerer meg mest med Thomas, er at han i tillegg til å være stand up komiker også er redaktør for Megafon her i Bergen. Det er storveis. Tenk å kunne bidra så positivt til verden på to så vidt forskjellige måter. Bøyer meg i støvet! Kom og heie på og le deg nesten ihjel då vel!

Tvi tvi til stand up folka på onsdag!